Search
Now showing items 1-100 of 201
(Master thesis / Masteroppgave, 2018)
Oppgava drøfter hvor tidlig vi kan finne skriftlige belegg for uttaleendringene som har skjedd i soknenavna i Østfold fra middelalderen fra de eldste skriftformene fram til i dag.
(Master thesis / Hovedoppgave, 1998)
Lett redigert utgave utgitt som skrift nr 2 i serien Skrifter fra Prosjektmiljøet Norsk sakprosa.
Her følger sammendrag:
Johan L. Tønnesson: Vitenskapens stemmer. Vitenskapsbilder, dialogisme og forskernærvær i fire ...
(Master thesis / Masteroppgave, 2009)
Utgangspunktet for min oppgave er et ønske om å analysere den argumenterende elevteksten på dens premisser. Jeg vil at eleven skal kunne kjenne igjen sin egen ytring. At meningen er der etter at den har vært utsatt for en ...
(Master thesis / Masteroppgave, 2007)
Denne oppgaven tar for seg læringssyn og virkelighetsbilde i historielæreverket Portal.
Oppgaven tar utgangspunkt i to ulike forståelser av tekst og språk. For det første ser den på tekst som konstruksjon, og for andre ...
(Master thesis / Masteroppgave, 2007)
Målet med denne oppgaven var å utføre en diakron undersøkelse av den syntaktiske strukturen til norrøne og norske nomenfraser. Som teoretisk bakgrunn har jeg brukt generativ grammatikk. Jeg har hatt to hovedfokus. Jeg ville ...
(Master thesis / Hovedoppgave, 2005)
Pergamenthandskriftet AM 39 fol. er heimfesta til Island og datert til omkring 1300 (AMkat I:28, ONP/Registre 432) og står Kringla nær i den stemmatiske tradisjonen. Berre restar er att av handskriftet, 43 blad som Árni ...
(Master thesis / Hovedoppgave, 2005)
Problemstillingen for hovedoppgaven er: Hva kjennetegner rettskrivingsavvik blant et utvalg trønderske tiendeklassinger. Problemstillingen besvarer jeg ved å gjennomføre en undersøkelse av 132 elevtekster hentet fra ...
(Master thesis / Masteroppgave, 2010)
Temaet i denne oppgaven er narrativ og identitet i sosial samhandling. Mer spesifikt ser jeg på hvordan to søstre med innvandrerbakgrunn konstruerer og forhandler fram sine identiteter ved hjelp av narrativer i én samtale. ...
(Master thesis / Masteroppgave, 2008)
Denne undersøkelsen tar sikte på å avdekke eventuelle forskjeller i personnavnskikken i kystbyen Kristiansand og innlandsbyen Hamar i siste halvdel av 1800-tallet. Kildene er den digitaliserte utgaven av folketellinga av ...
(Master thesis / Masteroppgave, 2010)
I denne oppgaven har jeg undersøkt talemålet hos den eldre og den yngre generasjonen på to utvalgte steder i Steinkjer kommune, byen Steinkjer og bygda Kvam. Formålet med undersøkelsen var å se på utviklingen i talemålet ...
(Master thesis / Hovedoppgave, 2007)
I hovedoppgaven undersøkes språk og kommunikasjon i gudstjenestens bønn. Siktemålet er å beskrive kommunikasjonen i denne kultushandlingen og å se om det finnes språklige særtrekk som kan tolkes som uttrykk for teologisk ...
(Master thesis / Masteroppgave, 2016)
Sammendrag I denne studien har jeg undersøkt gausdalungdommers språkvalg i samspill med sosiale forhold som kjønn, utdanningsretning, sosial bakgrunn og urban eller rural orientering. Jeg har intervjuet til sammen åtte ...
(Master thesis / Masteroppgave, 2012)
Denne oppgaven tar for seg ditransitive konstruksjoner i færøysk, dvs. verb som står med to objekter. Et typisk eksempel for en slik ditransitiv konstruksjon er denne setningen: Jógvan gav Sáru bókina. ’Jógvan ga Sára ...
(Master thesis / Masteroppgave, 2011)
Denne oppgaven undersøker hvilke holdninger som innad i NRK finnes i forhold til bruk av standardspråk og dialekt. Sentralt står de nye språkreglene fra 2007 hvor kringkastingssjef Hans-Tore Bjerkaas åpner for en videre ...
(Master thesis / Hovedoppgave, 2007)
Jeg hadde flere mål med denne oppgaven. Det første var å finne ut hva som hadde skjedd med /e:/ og /æ:/ i trykksterk stilling før og etter /r/. Her fant jeg ut at endringene hadde beveget seg i retning av talt bokmål / ...
(Master thesis / Masteroppgave, 2014)
Dette er en sosiolingvistisk studie av de unge svenske arbeidsinnvandrernes møte med den norske talemålsvariasjonen. Målet med studien var å undersøke de unge svenskenes lytteforståelse av ulike norske byvarieteter, og å ...
(Master thesis / Hovedoppgave, 2004)
Sammendrag
Denne masteroppgaven tar for seg nynorsknormen i NRKs teksting av fjernsynsfilm. NRKs tekster er, sammen med avisene, blant våre mest leste tekster. Rundt 40 % av NRKs programmer er teksta, og i tillegg kommer ...
(Master thesis / Masteroppgave, 2014)
Oppgava handler om 1-slags-S-konstruksjonen. Konstruksjonen består av en kvantor, en, ei eller et (1), ordet slags og et substantiv i entall eller flertall (S). På grunnlag av kvantitativ og kvalitativ analyse av 11 881 ...
(Master thesis / Masteroppgave, 2014)
Denne oppgaven handler om hvordan bokmål brukes og hvorfor det brukes slik. I den offisielt vedtatte bokmålsnormalen er det stor valgfrihet når det gjelder ortografi og bøying. For mange språkbrukere er det mulig å legge ...
(Master thesis / Masteroppgave, 2015)
Den norske talespråklige variasjonen blir ofte trukket fram som særegen og som en forståelsesfremmende faktor. Det de fleste forbinder med muntlig variasjon, er den dialektale variasjonen. De siste årene har det også dukket ...
(Master thesis / Hovedoppgave, 1967)
(Master thesis / Masteroppgave, 2015)
Denne oppgava er en undersøkelse av de semantiske og syntaktiske egenskapene til virke + I. Med I menes et verb i infinitivsform som står som utfylling til virke. På bakgrunn av funn i talemålskorpus, skriftspråkskorpus ...
(Master thesis / Masteroppgave, 2015)
Læreryrket vil til enhver tid være et av de mest omdiskuterte yrkene. Dette er fordi hele befolkningen forholder seg til skolen, først gjennom eget skoleløp og siden som foreldre. Debatten om lærerne og deres arbeidsvilkår ...
(Master thesis / Masteroppgave, 2019)
Denne oppgåva handlar om bruken av suffiksa -a og ¬-en i bunden form eintal på substantiv i oslomålet. Med utgangspunkt i korpuset NoTa-Oslodelen, har eg sortert suffiksbruken etter grammatiske kategoriar og frekvens. I ...
(Master thesis / Masteroppgave, 2011)
Det heter ei/en jente, men en/ein bimbo. Vi har blod – blodet og bly – blyet, men aerosol – aerosolen og kloroform – kloroformen. Hvorfor er det slik? Hvorfor har vi genusforskjeller selv om ordene ser ut til å høre til ...
(Master thesis / Masteroppgave, 2013)
En annerledes adjektivfortelling : En grammatisk beskrivelse av adjektivets definisjonskriterier Restricted Access
(Master thesis / Masteroppgave, 2011)
I denne masteroppgaven diskuterer jeg definisjonen til adjektivene, slik den er fremstilt i Norsk referansegrammatikk (1997). Den grammatiske beskrivelsen jeg presenterer er et forsøk på å vise at en adjektivinndeling ...
(Master thesis / Masteroppgave, 2011)
I denne oppgaven tar jeg for meg NRK-programmet Hjernevask, samt debatten som oppsto i forbindelse med serien. Oppgaven har et retorisk utgangpunkt. Med dette utgangspunktet blir det gjort analyse av argumentasjonen i ...
(Master thesis / Hovedoppgave, 2003)
Utgangspunktet for hovedoppgaven er erfaringer jeg har gjort som norsklærer i ungdomsskolen. Fagplanen i norsk i L97 setter nye krav til læreren, spesielt når det gjelder det muntlige, og jeg har valgt spesielt å ta for ...
(Master thesis / Hovedoppgave, 2001)
Det overordnede siktemålet med denne oppgaven er å beskrive hvordan 10-11-åringer skaper mening med sitt muntlige og skriftlige språk. Jeg ønsker å vise noe av det språklige potensialet som denne aldersgruppa innehar, og ...
(Master thesis / Hovedoppgave, 2002)
Sammendrag
Denne oppgaven tar for seg talemålet til barn og unge i Sandefjord, presentert gjennom 24 informanter. Materialet ble samlet inn gjennom parvise kvalitative intervjuer. På bakgrunn av dette forsøker jeg først ...
(Master thesis / Hovedoppgave, 2002)
Denne oppgaven er en litteraturdidaktisk undersøkelse av leseopplæringen på ungdomstrinnet. Mitt prosjekt er å undersøke hvordan skolen gir elevene opplæring i å lese skjønnlitteratur og bruke skjønnlitterære tekster som ...
(Master thesis / Hovedoppgave, 2001)
Dette arbeidet er en analyse av noen språklige fenomener i diplomer fra Jämtland fra perioden 1300-1400. Formålet med undersøkelsen har vært å kartlegge sentrale språklige aspekter i et skriftlig materiale som ikke har ...
(Master thesis / Masteroppgave, 2007)
I denne oppgaven har jeg tatt for meg to leksikon, Store norske leksikon og den norske utgaven av Wikipedia. Jeg har sett på hvilken betydning autorisering og teknologi har for kommunikasjonsforhold, faglighet og ...
(Master thesis / Hovedoppgave, 2002)
Problemstillingen for hovedoppgaven er å kartlegge motivene for navnevalg i Arendal og Harstad kommuner i løpet av en treårsperiode. Jeg ønsket å finne ut hva som styrer foreldres navnevalg, for eksempel ved oppkalling, ...
(Master thesis / Hovedoppgave, 2004)
Sammendrag
Det er to hovedformål med hovedoppgaven. For det første har oppgaven har til hensikt å kartlegge stabilitet og endring i leddstillingen norske leddsetninger fra gammelnorsk tid og fram til ca 1875. Dette er den ...
(Master thesis / Hovedoppgave, 2002)
Utgangspunktet mitt for å skriva om den nynorske sakprosaen er eit ønskje om å undersøkja nærare det skriftkulturelle aspektet ved nynorsken, altså det funksjonelle aspektet ved den nynorske skriftkulturen. Grunnlaget for ...
(Master thesis / Masteroppgave, 2005)
Det er forsket svært lite på villanavn i Norge og også ellers i Norden. Mens man i Danmark har smykket husene med flotte navn, har man i Norge gjemt navnene bort i matrikler som ingen leser. Den viktigste kilden for å finne ...
(Master thesis / Hovedoppgave, 2001)
Denne oppgaven er en vitenskapsretorisk analyse av Thomas Mathiesens Kan fengsel forsvares? (2. utg.). Jeg hevder at denne teksten kontrollerer sine leseres tolkningskontekst ved å utføre et relasjonsarbeid som knytter ...
(Master thesis / Hovedoppgave, 2001)
Kvar går Grenlands-målet?
Eg har utført ei sosiolingvistisk undersøking med siktemålet å kartlegge dagens språkbruk i Grenland og finne ut av dei sosiale språkbruksvariasjonane. Informantgruppa består av 18-åringar av ...
(Master thesis / Masteroppgave, 2007)
Denne oppgaven tar for seg et utvalg av multimodale ressurser i Samlagets Streif, et læreverk i samfunnsfag for videregående skole. Problemstillingen i oppgaven er todelt. Først og fremst har jeg ønsket å kartlegge hvilket ...
(Master thesis / Hovedoppgave, 2003)
Jeg har i hovedfagsavhandlinga mi satt søkelyset på unge språkbrukeres holdninger til den engelske påvirkningen på det norske språket. Jeg har gjennomført en spørreundersøkelse blant 214 elever i den videregående skolen i ...
(Master thesis / Hovedoppgave, 2004)
Sammendrag:
Studien er en variasjonsanalyse av inversjonsstrukturer i norske skriftlige
mellomspråk. Den tar utgangspunkt i en hypotese i to punkter om at variasjon i
anvendelse av inversjon er vanlig i norske mellomspråk ...
(Master thesis / Hovedoppgave, 2003)
I oppgaven "Runer og hermeneutikk" setter jeg fokus på runologien som tolkingsfag. Jeg gjør rede for en del særegenheter i forbindelse med lesing og tolking av runer, og tar for meg en del av metodedebatten i faget. Videre ...
(Master thesis / Hovedoppgave, 2002)
Sammenhengen mellom språk og identitet er uomtvistelig; språket er med på å skape identiteten og identiteten har betydning for språket og dermed språkbruken. I tradisjonell sosiolingvistikk, eller innenfor det labovske ...
(Master thesis / Hovedoppgave, 2003)
Sammendrag:
I denne hovedoppgaven ser en praktiserende norsklærer tilbake på noen sterke elevers utvikling i norsk skriftlig i den videregående skole. Hun har fulgt Anna, Trygve, Ingrid, Signe, Einar og Berit i to og ...
"Vi sier ikke Freksta, vi sier Freiksta" : en variasjons- og endringsstudie av bymålet i Fredrikstad
(Master thesis / Masteroppgave, 2006)
Oppgava tar utgangspunkt i den tradisjonelle Fredrikstad-dialekten, og målet med oppgava er å finne evidens for avslutta, pågående og framtidige endringer i Fredrikstad bymål, med andre ord å se hvordan det går og vil gå ...
(Master thesis / Hovedoppgave, 2002)
Samandrag
Denne oppgåva er ein språkleg analyse av hovudparolane nytta i samband med 8. marsmarkeringane i Oslo frå og med 1995 til og med 2001. Utgangspunktet for analysen er det faktum at mange unge kvinner ikkje synest ...
(Master thesis / Masteroppgave, 2010)
I denne oppgaven har jeg undersøkt genusforskjeller mellom nynorske og svenske ord som ligner. Korpuset inneholder 258 nynorske og 258 svenske substantiv med ulikt genus. I beslekta varieteter som nynorsk og svensk har ...
(Master thesis / Hovedoppgave, 2004)
Denne studien handler om leseren i møte med hyperteksten telenormobil.no. Problemstillingene som ligger til grunn for studien, kan oppsummeres i spørsmålene: Hva er det som fenger leserne? Og hva oppfatter de med teksten? ...
(Master thesis / Hovedoppgave, 2007)
Hovedoppgaven behandler det språklige mangfoldet og det språklige likhetsprinsippet i EU og analyserer språksituasjonen og språkutviklingen i Unionens institusjoner med tanke på fremtidsutvikling, utfordringer og perspektiver. ...
Personnavnstudier fra 1750 til 1929 : komparativ studie i navngivingsmønster hos jentebarn i Moss og Løten Restricted Access
(Master thesis / Masteroppgave, 2008)
Formålet med denne oppgaven er å kartlegge utviklingen i fornavnsskikken og foreta en komparativ studie av navnebruk hos jentebarn med utgangspunket i navnematerialet fra Løten i Hedmark og Moss i Østfold i tidsrommet 1750 ...
(Master thesis / Masteroppgave, 2009)
I denne studien undersøkes avanserte andrespråksinnlærere av norsk med spansk som førstespråk. Dette gjøres i lys av Talmys (2000) semantisk baserte språktypologi og en hypotese om språkspesifikk konseptualisering. Målet ...
(Master thesis / Masteroppgave, 2009)
Studien tar for seg temaet voksne og rettskriving. Vi vet at interessen for rettskrivingsspørsmål er stor blant voksne, og at interessen øker med alder. Vi vet mindre om hvordan det står til med de voksnes rettskrivingskompetanse. ...
(Master thesis / Hovedoppgave, 2005)
Oppgaven etablerer og diskuterer et begrepsapparat for lingvistisk synkron analyse av skrift og skriftsystemer og deres forhold til talespråk på fonem-, morfem- og ordformnivå. Hovedvekten er på fonemografiske ("alfabetiske") ...
(Master thesis / Hovedoppgave, 2002)
Tema for denne hovedoppgaven er kjennetegn ved datafaglige engelske importord og norske avløserord som er brukt i allmennspråklige tekster de siste 15 årene.
I første kapittel presenteres problemstillingene som tas opp ...
(Master thesis / Masteroppgave, 2009)
Denne masteroppgaven handler om hvordan lånord integreres i norsk talespråk. Ved hjelp av Norsk talespråkskorpus, Oslo-delen, har jeg sett på hva slags lånord som brukes, hvem som bruker lånord og hvordan lånordene tilpasses ...
(Master thesis / Masteroppgave, 2005)
Denne oppgaven undersøker sammenhengen mellom avisannonser og redaksjonelt stoff i Adresseavisen, Bergens Tidende og Morgenposten i årene 1868, 1893 og 1918. Det konkrete datamaterialet favner om ni aviser, med til sammen ...
(Master thesis / Hovedoppgave, 2002)
Det er ikke så ofte det har blitt forsket på ungdommers språkbruk i norsk sammenheng, dersom man ser bort fra sosiolingvistiske språkholdningsundersøkelser eller dialektologistudier med alder som et viktig parameter. Dette ...
(Master thesis / Hovedoppgave, 2007)
I hovedfagsoppgaven undersøker jeg talemålet blant ungdom på videregående skole gjennom spørreskjemaer og intervjuer. Jeg ønsker å finne ut hvorvidt sortlandsdialekten er i endring, og hvilken retning eventuelle endringer ...
(Master thesis / Hovedoppgave, 2002)
Utviklingen av den bestemte artikkel i norsk
Innledning
I denne oppgaven har jeg forsøkt å beskrive hvordan den bestemte artikkelen har blitt utviklet i det norske språket fra 1200-tallet fram til i dag. I norsk har vi ...
(Master thesis / Hovedoppgave, 2001)
Våren og høsten 2000 utførte jeg en undersøkelse av fem osloungdommers talespråk. Ungdommene var bosatt i bydel 9, Ekeberg-Bekkelaget som ligger sørøst i Oslo. Problemstillingen var å undersøke om holdninger til eget talemål ...
(Master thesis / Masteroppgave, 2007)
Problemstillingen for denne oppgaven er avgrenset til å gjelde tenkemåten om arbeid og arbeidsliv slik den kommer til uttrykk i et utvalg av norske leksika som strekker seg fra slutten av 1800-tallet og frem til i dag ...
(Master thesis / Hovedoppgave, 2002)
SAMMENDRAG
Denne oppgaven er skrevet i tilknytning til prosjektet Språk i kontrast ved Det historisk-filosofiske fakultet, Universitetet i Oslo. Dette prosjektet dreier seg om et tekstorientert korpusbasert studium av ...
(Master thesis / Hovedoppgave, 2002)
Målet med oppgaven var å sette søkelys på yrkesfag-elevers forhold til allmennfaget norsk. Midlet var en kartlegging av VKI- elever på yrkesfaglige studieretninger med utgangspunkt i læreplanen i norsk. Resultatet skulle ...
(Master thesis / Hovedoppgave, 2005)
Siktemålet med denne hovedoppgaven er undersøke sammenhengen mellom innholdsoppbygning og tekstkvalitet, og å identifisere noen trekk ved tekstkvalitet i argumenterende tekster skrevet av ungdomsskoleelever etter endt ...
(Master thesis / Hovedoppgave, 2005)
Oppgaven viser hvordan et typisk ortografisk trekk ved middelalderhåndskrifter, abbreviaturer, i begrenset omfang ble lånt inn i runeskriften. Et utvalg norske håndskrifter som ligger til grunn for undersøkelsen, viser et ...
(Master thesis / Hovedoppgave, 2003)
SAMMENDRAG
Tekster blir en stadig større del av vår hverdag, og vi er nødt til å forholde oss til dem. Å forstå tekster er en nødvendig forutsetning for tilgang til kunnskap og informasjon. For enkelte kan denne tilgangen ...
(Master thesis / Hovedoppgave, 2005)
Med denne oppgåva har eg hatt to hovudmålsetjingar: Å tolke fjellnamn på Sunnmøre og å undersøkje om det er korrelasjon mellom topografi og grunnord i fjellnamn i området.
For å handsame fjellnamn frå eit så stort geografisk ...
(Master thesis / Masteroppgave, 2010)
Tema for denne oppgaven er muntlige presentasjoner utført av niendeklassinger i norsk, offentlig skole. Målet med oppgaven er å identifisere hvilke strategier som brukes i muntlige elevpresentasjoner på ungdomstrinnet for ...
(Master thesis / Masteroppgave, 2008)
Med interskandinavisk språkforståelse menes den muligheten svensker, dansker og nordmenn har til å forstå hverandre språklig i møte med hverandre, og i den forbindelse snakker vi ofte snakker om ”det skandinaviske ...
(Master thesis / Masteroppgave, 2009)
Tema for denne oppgaven er kommunikasjon i et møte i en stor norsk bedrift. Møter har en viktig funksjon på de fleste arbeidsplasser; det er der kollegaer, samarbeidspartnere eller klienter møtes for å løse bestemte ...
(Master thesis / Masteroppgave, 2010)
Denne oppgaven tar for seg oppkomsten av formelle subjekter, altså innholdstomt "det" eller "der" som subjekt, i norsk. Med utgangspunkt i generativ grammatikk og data fra mellomnorsk og tidlig moderne norsk undersøker jeg ...
(Master thesis / Hovedoppgave, 2001)
I denne undersøkelsen har jeg sett på hvordan talemålet til noen språkbrukere i Oslo kan relateres til den tradisjonelle dikotomiske inndelinga i en øst- og en vestvarietet. Samtidig har jeg vært interessert i å se på hvor ...
(Master thesis / Hovedoppgave, 2004)
I denne oppgaven analyserer jeg hvordan Aftenposten organiserer sin nettutgave på bakgrunn av de ressursene som er tilgjengelige gjennom Internett. Gjennom arbeidet med prosjektet har jeg kommet fram til at Aftenposten ...
(Master thesis / Hovedoppgave, 2003)
Denne oppgaven tar for seg punkterte runer i runeinnskrifter fra middelalderen. Det er en tilsynelatende mangel på konsekvens av gjennomføring av punktering som har vært mitt utgangspunkt for arbeidet, og hensikten med ...
(Master thesis / Hovedoppgave, 2002)
I denne avhandlingen undersøkes reportasjeboka som genre. Undersøkelsen består i en diskurs- og polyfonianalyse av reportasjetekster og en drøfting av hvordan reportasjen bør forstås og hvilken samfunnsrolle den har. Det ...
(Master thesis / Hovedoppgave, 2003)
Fokus i oppgaven er på dialogen mellom læreren og de sju elevene i en alfabetiseringsklasse i norsk for voksne fremmedspråklige med lite utdanning fra hjemlandet og med få norskkunnskaper ved kursstart. Læreren og elevene ...
(Master thesis / Hovedoppgave, 2005)
Hovedoppgaven Fra Trekkfugl-Olsen til Panzer-Hagen : En sosio-onomastisk studie av kallenavn i Vålerenga idrettsforening er en oppgave som ligger i skjæringspunktet mellom navnegransking og sosiolingvistikk. Jeg har samlet ...
(Master thesis / Hovedoppgave, 2002)
Sammendrag
Jeg har i denne oppgaven sett nærmere på hva som ble topikalisert i norrønt, og hva som topikaliseres i moderne norsk. Målet med oppgaven har vært å vise at reglene for hva som kan topikaliseres i en setning ...
(Master thesis / Hovedoppgave, 2003)
Denne oppgaven er skrevet innenfor rammene av KAL-prosjektet (KAL=Kvalitetssikring av læringsutbyttet i norsk skriftlig) som blant annet har som mål å undersøke hva elever får til og ikke får til i norsk skriftlig. Innenfor ...
(Master thesis / Hovedoppgave, 2006)
Jeg har i hovedfagsarbeidet mitt undersøkt allmennlærerstudenters personlige og yrkesprofesjonelle holdninger til nynorsk som sidemål. Jeg har undersøkt dette ved hjelp av ei metodetriangulering. For det første har jeg ...
(Master thesis / Hovedoppgave, 2006)
Denne hovudfagsoppgåva er ein kritisk diskursanalyse av lærebokverket Bruer si framstilling av den norske språkstoda i samtida. Med utgangspunkt i to tekstutdrag ser eg nærare på kva for modellesarar tekstane etablerer og ...
(Master thesis / Hovedoppgave, 2001)
Målet med oppgaven er å beskrive og drøfte noen viktige sider ved indirekte objekt i norsk ved hjelp av modeller og begreper fra aktuell syntaksteori. Det som får mest oppmerksomhet, er oppbygginga av verbalfraser med IO, ...
(Master thesis / Hovedoppgave, 2007)
Intensjonen med denne oppgaven har vært å si noe om hvordan 10.-klassinger som får svak karakter på skriftlig eksamen i norsk skriver resonnerende tekster. Jeg undersøker hvilke kommunikative handlinger elevene gjennomfører ...
(Master thesis / Hovedoppgave, 2002)
Hvilken tekstnorm ligger til grunn for den gode førstesidesak i VG, og hvilken samfunnsmessig betydning kan en slik tekstnorm tenkes å ha? Denne avhandlingen drøfter begge spørsmålene gjennom en kritisk diskursanalyse av ...
(Master thesis / Hovedoppgave, 2001)
Oppgaven er en samling artikler som tar utgangspunkt i en tredimensjonal
virtuell virkelighet på Internett. Feltarbeidet er gjort i det norske
Patagonia, en virtuell verden som ble etablert i 1997. Patagonia
eksisterer ...
(Master thesis / Masteroppgave, 2005)
I oppgaven er det tatt utgangspunkt i et utvalg av gårds- og bruksnavn fra Stokke i Vestfold. Det er sentralt at navna er skriftnormert på hovedkartserien N50 og at de aktuelle kartbladene er utgitt etter at Lov av 18. mai ...
(Master thesis / Masteroppgave, 2004)
Små, men store! Samtidens mangfoldige sjanger er en masterstudie i nordisk som gir en tekstlingvistisk beskrivelse av tekstmeldingen. Den er gjennomført på bakgrunn av denne sjangerens formidable utbredelse og omfang. ...
(Master thesis / Hovedoppgave, 2003)
Norrøne sagalitteraturen blir vanlegvis delt inn i kongesagaer, islendingesagaer, bispesagaer, verdslege samtidssagaer, fornaldersagaer og romantiske sagaer. Fornaldersagasjangeren blir avgrensa med referanse til ein ...
(Master thesis / Hovedoppgave, 2005)
Målet med undersøkelsen var å se på utviklingstendenser i bokmålet i skjønnlitteraturen de siste tretti årene. Jeg undersøkte åtte skjønnlitterære verk som har vunnet priser for godt språk fra henholdsvis Riksmålsforbundet ...
(Master thesis / Masteroppgave, 2007)
Jeg har gjort en analyse av hvordan elever på 7. og 11. trinn bruker modalitet som en ressurs for å skape mening i skriftlige tekster.Jeg har brukt materiale fra nasjonale prøver i skriving 2005, der elevene ble vurdert i ...
(Master thesis / Hovedoppgave, 2001)
Leksemet det har mange funksjoner og brukes på ulike måter. I denne oppgaven har formålet vært å beskrive leksemet leksikalsk-semantisk. I tillegg ser jeg på kriterier for å klassifisere det i ordklasser, og hvordan slike ...
(Master thesis / Masteroppgave, 2005)
SAMMENDRAG
Denne masteroppgaven handler om henvendelsesaspekter ved et radiospråk rettet mot ungdom. Studieobjektet er programlederens prat i Pullover, et magasinprogram som gikk på Petre fra sommeren 2001 til 2004. ...
(Master thesis / Hovedoppgave, 2006)
Målet med oppgåva er å konstruere eit norsk ordnett basert på Bokmålsordboka. Eit slikt ordnett vil vere eit nyttig oppslagsverk i seg sjølv, men det vil også gi meir kunnskap om leksikografisk praksis. Konstruksjonen skjer ...
(Master thesis / Masteroppgave, 2016)
Sammendrag Polakker utgjør i dag den største innvandrergruppen til Norge, og det har hittil blitt forsket relativt lite på språk og språkkontakt blant polakker i Norge. Deltagerne i denne studien er fire polske ungdommer, ...
(Master thesis / Masteroppgave, 2009)
I denne masteroppgaven har jeg spurt: I hvilken grad er norsk bestemthet vanskelig for voksne innlærere av norsk som andrespråk? Hvilke avvik er det? Er adjektivmorfologien vanskeligere å tilegne seg enn substantivmorfologien? ...
(Master thesis / Masteroppgave, 2009)
Jeg har diskutert kriterier for genusinndeling, og jeg har kommet fram til ei genusinndeling for norsk som delvis avviker fra den tradisjonelle. Kriteriene man legger til grunn ved genusinndeling, spiller åpenbart en rolle ...
(Master thesis / Masteroppgave, 2010)
Oppgaven er skrevet ut fra et ønske om å utvikle bedre forståelse for de kommunikative strategiene som benyttes av politikere i en valgkamp. Nærmere bestemt tar den for seg dominansstrategier i den avsluttende partilederdebatten ...
(Master thesis / Masteroppgave, 2006)
I denne masteroppgaven har jeg ønsket å si noe kvalitativt om hvordan forholdet mellom identitet, etnisitet og samtale kan foregå, med utgangpunkt i en enkelt samtale. Jeg har sett på hvordan to ungdommer med innvandrerbakgrunn ...