Abstract
Utviklingen av den bestemte artikkel i norsk
Innledning
I denne oppgaven har jeg forsøkt å beskrive hvordan den bestemte artikkelen har blitt utviklet i det norske språket fra 1200-tallet fram til i dag. I norsk har vi to former for bestemt artikkel, den foranstilte til adjektivet og den etterhengte til substantivet. Det blir her kun gjort rede for den etterhengte. Målet har vært å kartlegge utviklingen til den bestemte artikkel i norsk ved hjelp av tekstgranskning. For å gi en god oversikt over denne utviklingen, og si noe om artikkelens opphav og forutsetninger, har ulike teorier blitt brukt. Den mest fremtredende har vært grammatikaliseringsteorien, og i tillegg har et bearbeidet semantisk begrepsapparat vært til stor nytte.
For å få et bredt diakront utgangspunkt for en diskusjon, har jeg tatt for meg fire perioder i den norske språkhistorien: gammelnorsk (750- 1370), mellomnorsk (1370-1550), eldre nynorsk (1650-1800) og moderne norsk.
Sammendrag
Ettersom oppgaven har vært et forsøk på å beskrive et handlingsforløp på en fruktbar måte, blir det ikke aktuelt å komme med noen bastant konklusjon i denne sammenhengen. Det følgende er et rent sammendrag av det som er diskutert i oppgaven, med enkelte del- konklusjoner, og en generell kommentar som avslutning.
Når man ser kronologisk på artikkelens utvikling, slik jeg har forsøkt å gjøre, er teoriene omkring artikkelens opphav de mest naturlige å starte med å oppsummere. Jeg har kommet fram til at teorien om det gotiske pronomenet jains som det opphavelige demonstrativet artikkelen utviklet seg fra, er den best begrunnede. Det vil si at jeg finner det svært sannsynlig at det er ett demonstrativ som har blitt utviklet til både den foranstilte og den etterhengte artikkelen i norsk.
Videre finner jeg det svært sannsynlig at den posisjonen artikkelen har fått, etterhengt på substantivet, er en følge av en kombinasjon mellom det sterke trykket på forstavelser i gammelnorsk, og reanalyse. Jeg støtter altså et grammatikaliserings- perspektiv på dette området.
Det er også tydelig, gjennom funnene i de tekstene jeg har ekserpert, at grammatikaliseringsteoriens videre begrepsapparat er svært heldig ved beskrivelsen av artikkelens utvikling i norsk. Som vi så i kapittel 6.1 ser vi en tydelig cline of grammaticality i artikkelens utvikling, fra et demonstrativ som er relativt lite grammatikalisert, via klitisk form til rent bøyningsaffiks. Ingenting tyder på at denne utviklingen har vært noe annet enn unidirectional , det vil sia t den har gått en vei. Alt dette støtter altså grammatikaliseringsteorien. Artikkelen har blitt utviklet fra å bli uttrykt syntaktisk til å bli uttrykt morfologisk i det norske språket. Man kan altså se på funnene i denne oppgaven som en støtte til grammatikaliseringsteorien.
Når det gjelder semantikk, har jeg stort sett funnet det samme som det Dyvik fant i sitt arbeide med den etterhengte artikkelen. Artikkelen har gått fra å være en fra frivillig markering av unik og spesifikk referanse, til å bli et obligatorisk vedheng ved nominaler med slik referanse, så lenge det ikke står andre bestemmere i nominalfrasen. Noen ganger er den obligatorisk selv når andre bestemmere er tilstede. Vi ser at artikkelen i gammelnorsk er lite frekvent, og mest brukt som markør av referanse etablert på nivåer høyere enn setningsnivå. Etter hvert som frekvensen øker, blir også artikkelens bruksområder utviklet, og den overtar mange posisjoner som tidligere var innehatt av demonstrativer, eller uten bestemmer i det hele tatt. Artiklene gjennomgår altså en lang utvikling før alle punktene i 3.2 er gjennomførte med artikkel. Det vil si at det først er ganske nylig, i historisk forstand, at artikkelen opptrer i alle de sammenhengene som er beskrevet i 3.2. Blant annet ser vi at bestemt form av substantivet i nominalfraser med etterstilt eiendomspronomen ikke dukker opp før mot slutten av 1700 tallet.
Vi ser altså at det norske språket har gjennomgått en stor forandring når det gjelder uttrykk av definitt form i nominalfraser i løpet av de siste 1000 årene. Dette kan selvfølgelig ses i sammenheng med den generelle utviklingen språket har hatt. Blant annet når det gjelder artikkelens form, ser vi at den har blitt svært farget av den generelle avmorfologiseringen i språket. På en annen side kan man si at utviklingen av nettopp den bøyningskategorien som artikkelen representerer, faktisk har gått imot denne avmorfologiseringen. Språkets store forandring har hele tiden gått mot en forenkling på mange nivåer, mens artiklenes utvikling kan ses på som det motsatte. Likevel synes jeg man kan se på artikkelens utvikling som i tråd med språkets utvikling ellers. Den fører nettopp til en forenkling på den måten at den blir fullstendig grammatikalisert, og dermed fastlåst i sin posisjon og et utvetydig hjelpemiddel i språklige uttrykk. Det kan med andre ord sies at det er lettere å intuitivt forstå uttrykk avhengige av artikkel i dag, ettersom dennes tilstedeværelse uttyrker en kategori så bastant.