Abstract
SAMMENDRAG
Denne masteroppgaven handler om henvendelsesaspekter ved et radiospråk rettet mot ungdom. Studieobjektet er programlederens prat i Pullover, et magasinprogram som gikk på Petre fra sommeren 2001 til 2004. Hensikten med oppgaven har vært å finne ut hvordan programlederen henvender seg til unge lyttere og hva som karakteriserer programlederens språk. Gjennom en språklig kvalitativ analyse avdekker jeg hvilke språklige henvendelsesvirkemidler programlederen tar i bruk i kampen om lyttere, og hvordan den språklige henvendelsen kommer til uttrykk i programlederens prat.
Ved hjelp av kommunikasjonsteorien (Bakhtins talekommunikasjonsteori, de fire kommunikasjonsmodellene og modellytterbegrepet) definerer jeg og tolker begrepet ”den språklige henvendelsen” på et abstrakt nivå. I kommunikasjonsteoretisk lys forstår jeg henvendelsen som et forsøk på å bringe lytteren inn i det virtuelle rommet, inn i den virtuelle verden som programskaperne har konstruert. Språket til programlederen og den språklige henvendelsen er et resultat av den ustanselige autopoetiske prosessen som foregår under programskapelsen.
Ved å ta utgangspunkt i den tidligere (radio)språkforskningen om henvendelsen i et radiospråk, utvikler jeg en analysemodell som jeg senere bruker for å studere programlederens språk og henvendelse til lyttere på et mer konkret nivå. Den språklige analysen av radiomaterialet viser at programlederen tar ulike språklige virkemidler i bruk i kampen om unge lyttere. De språklige virkemidlene er bl.a. tiltaleformer som pronomenbruk, ulike typer direktiver, bruk av proprier og hilsningsfraser. I tillegg bruker programlederen noen trekk fra ungdomsspråket: et bilderikt og metaforisk språk, engelsk (språkveksling, sitatlek) og slang. Programlederen snakker ikke det typiske ungdomsspråket, men et språk som har ungdomsspråksaspekter slik at unge lyttere kan identifisere seg med programmet.
Den språklige henvendelsen i programlederens prat har en ambivalent karakter. Den har både personlige og formelle trekk. De språklige analysefunnene viser at programlederen både kan være inkluderende og ekskluderende i forhold til lytterne, avhengig av kommunikasjonssituasjonen. På den ene siden er programlederens henvendelse personlig, noe som kommer til uttrykk bl.a. gjennom personlige pronomener ”du”, ”dere” og et inkluderende ”vi”, direktiver, bruk av fornavn. På den andre siden har den språklige henvendelsen i programlederens prat et mer formelt preg. Dette kommer til uttrykk bl.a. gjennom et ekskluderende ”vi”, bruk av fullt navn og formelle hilsningsfraser. Programlederen distanserer seg fra lytterne gjennom de sistnevnte aspektene. Distanseringen opprettholder magasinprogrammets objektive stil og lytternes anonymitet.
De språklige virkemidlene i programlederens prat betraktes uatskillig fra de kontekstuelle faktorene, dvs. programformatet, sjangeren og ytringen. Språket til programlederen og de kontekstuelle faktorene virker sammen i programflaten. Programlederen utnytter samspillet mellom språket og konteksten for å realisere den språklige henvendelsen. Den språklige henvendelsen er ikke noe stabilt eller fast begrep, men noe unikt og foranderlig. Den oppstår og eksisterer kun i kommunikasjonsprosessen.
Dette studiet handler om forholdet mellom språkbruk, språkbrukere og kontekst, gjennom begrepsanalyse av teoretiske modeller, intervjuer med produsentene og analyse av faktisk språkbruk. Oppgaven er derfor et bidrag til pragmatikken, diskursstudiene og den nyere sakprosaforskningen.