Abstract
Fokus i oppgaven er på dialogen mellom læreren og de sju elevene i en alfabetiseringsklasse i norsk for voksne fremmedspråklige med lite utdanning fra hjemlandet og med få norskkunnskaper ved kursstart. Læreren og elevene hadde i utgangspunktet ikke noe felles språk, og klassen hadde ikke tilgang på tolk.
Jeg intervjuet elevene individuelt med tolk bl.a. for å få vite hvilken motivasjon de hadde hatt for å melde seg på norskkurs. Seks av dem sa at de håpet at de ville lære å forstå og snakke norsk. Elevene hadde minimal kontakt med nordmenn utenfor skolen. Læreren sa i sitt intervju at hans viktigste mål for kurset var å lære elevene å lese. Ingen av partene var klar over at de hadde ulike mål.
Elevenes mål var primært kommunikasjonsferdigheter, og jeg har vært spesielt opptatt av kommunikasjonen i klassen. Jeg har villet se på dynamikken og dominansforholdene i dialogen, på hvordan undervisningen ble tilpasset elevenes erfaringer og behov, og hvordan det ble lagt til rette for at de kunne delta aktivt og påvirke innholdet i samtalen og undervisningen.
Jeg observerte klassen i alle undervisningstimene i de første fire ukene av kurset og skrev ned det som ble sagt. Etterpå benyttet jeg Initiativ-Respons (IR) -analyse-metoden som er beskrevet i Lennart Gustavssons avhandling Language Taught and Language Used (1988). Jeg har også brukt en multidimensjonal modell for å analysere lærerspørsmålene i klasseromsdialogen. Modellen er beskrevet av Gisela Håkansson og Inger Lindberg i artikkelen What's the Question? Investigating questions in Second Language Classrooms (1995).
Konklusjonen på undersøkelsen min er at forståelses- og uttykksproblemene i klasserommet er alvorlige. Det får store konsekvenser for dialogen. Språk-problemene skaper misforståelser og gjør at læreren blir tvunget til å velge unnvikelsesstrategier som å stille enkle testspørsmål for å aktivisere elevene. Dette fører til et unaturlig og innskrenket språk. Det største problemet er likevel at de voksne elevene har så liten mulighet til å påvirke samtalen gjennom egne initiativer, og at dialogen blir usammenhengende og lite relevant i forhold til deres bakgrunn og motivasjon når man ikke har noen tolkeressurs, slik det er forutsatt i Rammeplanen, til å kartlegge elevenes bakgrunn og motivasjon og til å bedre den gjensidige forståelsen i begynnerundervisningen.