Abstract
Denne oppgaven handler om hvordan bokmål brukes og hvorfor det brukes slik. I den offisielt vedtatte bokmålsnormalen er det stor valgfrihet når det gjelder ortografi og bøying. For mange språkbrukere er det mulig å legge skriftspråket nært opp til eget talespråk, og samtidig handle i overensstemmelse med de fastsatte normene. Men utnyttes denne valgfriheten i praksis? I oppgaven kartlegger jeg, og forsøker å forklare, den faktiske bruken av utvalgte morfologiske og ortografiske varianter (valgfrie former) fra bokmålsnormalen. Undersøkelsen er korpuslingvistisk, jeg undersøker bruken ved å søke i et stort og variert materiale med tekster på bokmål – Leksikografisk bokmålskorpus. Oppgaven bidrar dermed med etterlyst empirisk kunnskap om faktisk språkbruk i ulike kontekster. Flere studier fra de siste 20 åra har vist at det er de såkalt moderate variantene som dominerer i aviser, romaner og lærebøker. I denne oppgaven undersøkes bruken i tekster i mange ulike sjangre, og undersøkelsen bekrefter resultatene av disse studiene. Det er generelt den konservative (tilsvarende moderate i andre undersøkelser) varianten av en variabel som har høyest bruksfrekvens, mens forekomstene av varianter som betegnes som radikale, utgjør til sammen 16 prosent. Variasjonen er imidlertid stor; noen få radikale varianter er svært frekvente, som kua, bikkja og barna. Særlig blant substantivvariantene som er undersøkt, er det stor variasjon, mens ingen av de undersøkte verba brukes mye i den radikale varianten. Variasjonen i bruken av enkeltvarianter og grupper av varianter forsøkes forklart ved å trekke inn intern- og eksternspråklige faktorer som semantikk, morfologi og variantenes til dels skiftende status i bokmålsnormalene på 1900-tallet. Hvordan variantene brukes i tekster i ulike sjangre, ble også undersøkt, og variasjonen viste seg å være relativt liten. Det viste seg også å være svært liten forskjell på bruken i tekster skrevet av kvinner og av menn. Sosiolingvistiske teorier danner grunnlaget for analysene av resultatene. Teorier om normer og holdninger er sentrale, i tillegg til Bourdieus innsikter i forholdet mellom språk, samfunn, og språkbruker. Andre teorier om sammenhengen mellom språk og identitet trekkes også inn. Dessuten suppleres og sammenliknes egne resultater med empiri fra andre undersøkelser. Den samla sett begrensa bruken av radikale varianter kan ha ulike årsaker, men tolkes i oppgaven hovedsakelig som et resultat av at valgfriheten ikke er like stor og ubegrensa i de internaliserte normene som i de fastsatte. Tradisjoner, holdninger og forventninger begrenser bruksområdet til de radikale variantene.