Abstract
SAMMENDRAG
Tekster blir en stadig større del av vår hverdag, og vi er nødt til å forholde oss til dem. Å forstå tekster er en nødvendig forutsetning for tilgang til kunnskap og informasjon. For enkelte kan denne tilgangen være problematisk fordi tekster oppleves som vanskelige. Dette er hovedårsaken til at jeg har valgt å skrive om hvordan tekster kan optimeres. Jeg har forsøkt å ta noen skritt på veien mot en modell for tekstoptimering.
Med gode tekster menes ofte forståelige tekster. Jeg har tatt utgangspunkt i den tyske forståelighetsforskningen. Særlig har jeg tatt for meg et velprøvd konsept som ordner tekstkjennetegn i forståelighetsdimensjoner. Videre har jeg sett på det empiriske grunnlaget for disse dimensjonene i forskningen og på det epistemologiske aspektet ved anvendelsen av forskningsresultater i optimering.
Ettersom jeg ser tekster som handlinger og kommunikasjon som målrettet atferd, har jeg sett det nødvendig å plassere konseptet i en kommunikasjonsteoretisk ramme. Det som skal optimeres når vi optimerer tekster, er kommunikative mål og/eller leseoppgaver.
Jeg har på bakgrunn av dette satt opp en testmodell og analysert og optimert to tekster. Til slutt har jeg prøvd å identifisere problemer med de konkrete operasjonaliseringene i modellen. Jeg mener at det grunnleggende i modellen, struktureringen av optimeringsprosessen, den kommunikasjonsteoretiske rammen og de fire dimensjonene, er verdt å beholde. En videre utvikling av modellen bør fokusere på å finne gode og praktisk anvendbare operasjonaliseringer for den.