Abstract
Oppgava handler om 1-slags-S-konstruksjonen. Konstruksjonen består av en kvantor, en, ei eller et (1), ordet slags og et substantiv i entall eller flertall (S). På grunnlag av kvantitativ og kvalitativ analyse av 11 881 korpusbelegg på konstruksjonen fra Leksikografisk bokmålskorpus beskriver jeg konstruksjonens morfosyntaktiske egenskaper og semantiske struktur. Et særegent trekk er vekslinga i kongruensmønster avhengig av om S er entall eller flertall, som i et slags menneske og en slags mennesker. Når S er entall, kongruerer kvantoren med S, og når S er flertall, kongruerer kvantoren med slags. Også noe(/n) slags følges iblant av S, i både entall og flertall. 75 prosent av disse kan knyttes til noe(/n)s bruk som et negativt polaritetsuttrykk. Det kombinatoriske potensialet til konstruksjonen er uvanlig ved at det bare er en begrensa gruppe ord som kan forekomme på plassen mellom 1 og slags; flere av disse er semantisk beslekta (et merkelig slags brød, en spesiell slags flakong). Konstruksjonen er polysem, men det er et graduelt skille mellom betydningene. I den ene ytterkanten av det semantiske kontinuumet refererer konstruksjonen til en underkategori av det S betegner, i den andre til et utypisk tilfelle av typen S betegner. Konstruksjonen fungerer da som en metalingvistisk kommentar til kategoriseringa taleren gjør. Det er påfallende paralleller i den semantiske variasjonen ved andre konstruksjoner med typeord i skandinavisk og i engelsk. Den siste delen av oppgava tar opp hvordan ulike antakelser om språkets mentale eksistens kan redegjøre for de morfosyntaktiske idiosynkrasiene til konstruksjonen. Kognitiv konstruksjonsgrammatikk (kkg) er velegna både til å beskrive egenskapene til konstruksjonen og for å finne motivasjon for særegenhetene. Kkg regner med at syntaktiske mønstre lagres på samme måte som ord. Det åpner for halvskjematiske konstruksjoner med paradigmatiske relasjoner til andre konstruksjoner. En paradigmatisk framstilling av 1-slags-S- konstruksjonen bevarer intuisjonen om et forhold mellom konstruksjonen i entall og flertall, og den felles semantiske variasjonen og felles idiosynkrasiene i entall og flertall framstår ikke like tilfeldig. (Dette er faktisk mer økonomisk enn alternativet.) Paradigmet er blanda, og kan være det synkrone resultatet av graduell diakron endring, slik kkg venter. Det finnes semantisk motivasjon for hvorfor nettopp frasene med slags oppviser et blanda paradigme. Den påfallende like semantiske variasjonen ved konstruksjoner med ulike typeord i flere språk, kan motiveres med utgangspunkt i kognitiv konstruksjonsgrammatikks antakelse om at generell kunnskap og språklig leksikon ikke er strengt atskilt, og at kategorier er prototypiske med intern struktur.