Abstract
Denne oppgaven undersøker hvilke holdninger som innad i NRK finnes i forhold til bruk av standardspråk og dialekt. Sentralt står de nye språkreglene fra 2007 hvor kringkastingssjef Hans-Tore Bjerkaas åpner for en videre bruk av dialekt spesielt i distriktssendingene, men også i riksdekkende radio og fjernsyn. Bestemmelsen om at man kan få innvilget unntak fra hovedregelen om bruk av standardspråk i nyhetssendinger og programannonsering, såkalt hallo-tjenesten, blir også debattert. Bakgrunnen for oppgaven er det ordskiftet som raste etter at Ingerid Stenvold var den første som fikk innvilget slik dispensasjon fra reglene.
Før resultat av undersøkelsene presenteres, går oppgaven, i håp om å klargjøre enkelte begreper og diskusjoner, inn på debatten rundt standardtalemålets eksistens og begrepets betydning. Debatten presenteres her i lys av de diskusjonene som har pågått rundt NRKs språkregler og spesielt da i kjølvannet av endringene fra 2007. Avslutningsvis antydes endringer og tiltak som det ut fra mine undersøkelser er hensiktsmessig eller ønskelig å gjennomføre i NRK.
Kort oppsummert fant undersøkelsene at det blant de ansatte hersker en viss splittelse i synet på bruk av standardisert tale og dialekt både i distriktssendinger, men spesielt i de riksdekkende sendingene. Etter innføring av de siste språkreglene i 2007, har to personer fått dispensasjon fra reglene om bruk av standardisert tale i riksdekkende nyheter, noe som til dels har skapt sterke reaksjoner.
Undersøkelsene gjort av studenten tyder også på et holdningsskille mellom et standardspråklig Marienlyst på den ene siden og mer dialektvennlige distriktskontor på den andre. Unntaket er de områdene hvor nynorsken står sterkest; her tyder studien på en konservativ holdning, mulig influert av frykten for at nynorsken skal miste terreng.
Det presiseres at oppgaven ikke søker å ta stilling til hva som er god/dårlig språkbruk eller hvilke leire som har rett, men kun undersøker hvilke holdninger som finnes og prøver å kartlegge disse.