Abstract
Jeg hadde flere mål med denne oppgaven. Det første var å finne ut hva som hadde skjedd med /e:/ og /æ:/ i trykksterk stilling før og etter /r/. Her fant jeg ut at endringene hadde beveget seg i retning av talt bokmål / standard østlandsk. Endringene skjer leksikalsk, og spesielt utviklingen der lang /e:/ blir til lang /æ:/ før /r/, ser ut til å bli en gjennomført endring innen kort tid. Det andre målet med oppgaven var å finne ut hvordan kort /e/ og /æ/ i trykksterk stilling har utviklet seg i kristiansandsk. Resultatene jeg fikk, viser at det systemet som fantes i tradisjonelt kristiansandsk, der vokalen ble åpnere (altså at det ble brukt en æ-lyd) når den stod framfor eller etter en /r/, ikke lenger er et system alle har i dialekten sin. Det vil si at /r/-naboskap ikke lenger vil påvirke kvaliteten på vokalen slik det har gjort. I tillegg peker også materialet mitt på en tendens til at kort /e/ generelt blir mer åpen og bakre, altså at den går i retning av å bli en /æ/. Et tredje mål jeg hadde, var å finne ut hvorfor disse endringene hadde skjedd. Jeg så på endringene i de lange vokalene som en del av en standardiseringsprosess, der uttalen i østlandsk og/eller talt bokmål har vært en påvirkningskraft. For å forklare hvordan endringen har kunnet spre seg i kristiansandsdialekten, så jeg på ytre faktorer som mobilitet, massemedia, identitet, holdninger og prestisje.
Det var ikke like lett å si noe sikkert om årsakene til at kort /e/ beveger seg i retning av en /æ/, men jeg har sett på noen mulige årsaker til hvordan endringen har kunnet oppstå som en innovasjon. Her er det mest indre faktorer jeg har konsentrert meg om.
For å komme fram til disse resultatene intervjuet jeg 24 informanter. Jeg brukte en blanding av et kvalitativt og et kvantitativt intervju, der jeg gjennomførte en del språkprøver og en holdningsundersøkelse. Svarene fra holdningsundersøkelsen knyttet jeg til mine forsøk på å forklare spredningen av endringene i bruken av lang /e:/ og /æ:/. I oppgaven finnes det også kvalitative portrett av fire av informantene mine, dette for å kunne se nærmere på forholdet mellom språket og språkbrukerne.