Abstract
Målet med oppgaven var å sette søkelys på yrkesfag-elevers forhold til allmennfaget norsk. Midlet var en kartlegging av VKI- elever på yrkesfaglige studieretninger med utgangspunkt i læreplanen i norsk. Resultatet skulle gi en indikasjon på hvor godt norskfaget i Reform 94 fungerer på yrkesfaglige studieretninger. Jeg ønsket å finne ut hvordan elevene oppfattet allmennfaget norsk.
Kartleggingen tok utgangspunkt i et spørreskjema som ble sendt ut til elever i 25 VKI yrkesfagklasser på 11 forskjellige yrkesfaglige og kombinerte skoler i Rogaland våren 2001. 271 elever i 23 klasser besvarte skjemaet. Informantene ble bl.a. bedt om å svare på om hvordan de opplevde klassemiljøet og læringsmiljøet. Hvilket allmennfag de likte best, hva de syntes om norskfaget og hvordan arbeidsinnsatsen på skolen og hjemme var. Hva slags kjennskap de hadde til norsklæreplanen og hvilke mål og hovedmomenter de syntes var interessante og motiverende å jobbe med. Hva er lett, vanskelig, nyttig eller kjedelig? De fikk også spørsmål om hva de syntes om yrkesretting, ulike læringsmetoder og egen innflytelse på læringsarbeidet. Ble norskfaget sett som en integrert del av yrkesopplæringen, bl.a. ved at klassens yrkesfag- og allmennfaglærere samarbeidet, og tenkte de på å ta påbyggingsår seinere for å få studiekompetanse. Spørreundersøkelsen skulle gi informasjon om hvilke mål og momenter de opplevde som nyttige, interessante og meningsfulle, og om de mente de hadde godt utbytte av opplæringsmålene i modul 1 (grunnkurs) og modul 2 (VKI). Eller om læreplanen i norsk rett og slett er for ambisiøs og for omfattende for mange av elevene som velger yrkesfaglige studieretninger.
Undersøkelsen viste at de langt fleste elevene på yrkesfag trivdes i klassen, men den bekreftet at norsk ikke var et veldig populært fag. Den viste at jenter og gutter hadde veldig ulikt syn på norsk, spesielt litteraturdelen i læreplanen. Jentene var generelt mye mer positive til norskfaget enn guttene. Det var tydelig at flertallet av elevene så på de fleste målene i læreplanen som nyttige og formålstjenlige, fordi de hadde så ulike mål og retninger for framtidige yrkesvalg. Likevel ga de klart uttrykk for at faget motiverte og engasjerte dem lite. Det meste av stoffet var både kjedelig og vanskelig, litteratur var i tillegg unyttig. De fleste brukssjangre ble vurdert som nyttige, selv om de var kjedelige og vanskelige. Likevel visste de at de måtte skaffe seg kunnskap i gjeldende stoff for å komme videre i utdanningsplanene sine, for over 75 prosent sa de hadde planer om å ta påbyggingsår seinere.