Abstract
Oppgava tar utgangspunkt i den tradisjonelle Fredrikstad-dialekten, og målet med oppgava er å finne evidens for avslutta, pågående og framtidige endringer i Fredrikstad bymål, med andre ord å se hvordan det går og vil gå med tradisjonelle Fredrikstad-former som /æ/-endinger, /døm/-uttale, /ho/-uttale og jamvektsending i infinitiv. Undersøkelsen tar utgangspunkt i en modell bygd på generasjonshypotesen . Det innebærer at man tolker språklige forskjeller mellom generasjonene som tegn på endring. Datamaterialet består av 40 informanter, 31 unge og 9 eldre informanter. Disse informantene er delt inn i fire grupper etter alder og sosial kategori (akademisk og ikke-akademisk bakgrunn). Analysene er basert på både skriftlige og muntlige undersøkelser, og dataene er behandla kvantitativt. De tradisjonelle Fredrikstad-formene er målt opp mot regionale former og standard østnorske former. Vertikal nivellering er et begrep som står sentralt i oppgava, og resultatene blir analysert med nivelleringsmodellen til Auer og Hinskens som bakgrunn.
Tendensen ser ut til å være at unge ikke-akademiske informanter har færre tradisjonelle Fredrikstad-former enn eldre ikke-akademiske informanter. På den annen side har unge akademiske informanter flere tradisjonelle Fredrikstad-former enn eldre akademiske informanter. Forskjellene mellom de to sosiale grupperingene jeg opererer med er mindre og færre blant de unge enn blant de eldre informantene.