Search
Now showing items 101-200 of 201
(Master thesis / Hovedoppgave, 2002)
Sammenhengen mellom språk og identitet er uomtvistelig; språket er med på å skape identiteten og identiteten har betydning for språket og dermed språkbruken. I tradisjonell sosiolingvistikk, eller innenfor det labovske ...
(Master thesis / Hovedoppgave, 2003)
Sammendrag:
I denne hovedoppgaven ser en praktiserende norsklærer tilbake på noen sterke elevers utvikling i norsk skriftlig i den videregående skole. Hun har fulgt Anna, Trygve, Ingrid, Signe, Einar og Berit i to og ...
"Vi sier ikke Freksta, vi sier Freiksta" : en variasjons- og endringsstudie av bymålet i Fredrikstad
(Master thesis / Masteroppgave, 2006)
Oppgava tar utgangspunkt i den tradisjonelle Fredrikstad-dialekten, og målet med oppgava er å finne evidens for avslutta, pågående og framtidige endringer i Fredrikstad bymål, med andre ord å se hvordan det går og vil gå ...
(Master thesis / Masteroppgave, 2010)
I denne oppgaven har jeg undersøkt genusforskjeller mellom nynorske og svenske ord som ligner. Korpuset inneholder 258 nynorske og 258 svenske substantiv med ulikt genus. I beslekta varieteter som nynorsk og svensk har ...
(Master thesis / Hovedoppgave, 2005)
Oppgaven etablerer og diskuterer et begrepsapparat for lingvistisk synkron analyse av skrift og skriftsystemer og deres forhold til talespråk på fonem-, morfem- og ordformnivå. Hovedvekten er på fonemografiske ("alfabetiske") ...
(Master thesis / Hovedoppgave, 2004)
Denne studien handler om leseren i møte med hyperteksten telenormobil.no. Problemstillingene som ligger til grunn for studien, kan oppsummeres i spørsmålene: Hva er det som fenger leserne? Og hva oppfatter de med teksten? ...
(Master thesis / Hovedoppgave, 2007)
Hovedoppgaven behandler det språklige mangfoldet og det språklige likhetsprinsippet i EU og analyserer språksituasjonen og språkutviklingen i Unionens institusjoner med tanke på fremtidsutvikling, utfordringer og perspektiver. ...
Personnavnstudier fra 1750 til 1929 : komparativ studie i navngivingsmønster hos jentebarn i Moss og Løten Restricted Access
(Master thesis / Masteroppgave, 2008)
Formålet med denne oppgaven er å kartlegge utviklingen i fornavnsskikken og foreta en komparativ studie av navnebruk hos jentebarn med utgangspunket i navnematerialet fra Løten i Hedmark og Moss i Østfold i tidsrommet 1750 ...
(Master thesis / Masteroppgave, 2009)
I denne studien undersøkes avanserte andrespråksinnlærere av norsk med spansk som førstespråk. Dette gjøres i lys av Talmys (2000) semantisk baserte språktypologi og en hypotese om språkspesifikk konseptualisering. Målet ...
(Master thesis / Masteroppgave, 2009)
Studien tar for seg temaet voksne og rettskriving. Vi vet at interessen for rettskrivingsspørsmål er stor blant voksne, og at interessen øker med alder. Vi vet mindre om hvordan det står til med de voksnes rettskrivingskompetanse. ...
(Master thesis / Hovedoppgave, 2002)
Tema for denne hovedoppgaven er kjennetegn ved datafaglige engelske importord og norske avløserord som er brukt i allmennspråklige tekster de siste 15 årene.
I første kapittel presenteres problemstillingene som tas opp ...
(Master thesis / Masteroppgave, 2009)
Denne masteroppgaven handler om hvordan lånord integreres i norsk talespråk. Ved hjelp av Norsk talespråkskorpus, Oslo-delen, har jeg sett på hva slags lånord som brukes, hvem som bruker lånord og hvordan lånordene tilpasses ...
(Master thesis / Masteroppgave, 2005)
Denne oppgaven undersøker sammenhengen mellom avisannonser og redaksjonelt stoff i Adresseavisen, Bergens Tidende og Morgenposten i årene 1868, 1893 og 1918. Det konkrete datamaterialet favner om ni aviser, med til sammen ...
(Master thesis / Hovedoppgave, 2002)
Det er ikke så ofte det har blitt forsket på ungdommers språkbruk i norsk sammenheng, dersom man ser bort fra sosiolingvistiske språkholdningsundersøkelser eller dialektologistudier med alder som et viktig parameter. Dette ...
(Master thesis / Hovedoppgave, 2007)
I hovedfagsoppgaven undersøker jeg talemålet blant ungdom på videregående skole gjennom spørreskjemaer og intervjuer. Jeg ønsker å finne ut hvorvidt sortlandsdialekten er i endring, og hvilken retning eventuelle endringer ...
(Master thesis / Hovedoppgave, 2005)
Oppgaven viser hvordan et typisk ortografisk trekk ved middelalderhåndskrifter, abbreviaturer, i begrenset omfang ble lånt inn i runeskriften. Et utvalg norske håndskrifter som ligger til grunn for undersøkelsen, viser et ...
(Master thesis / Hovedoppgave, 2002)
Utviklingen av den bestemte artikkel i norsk
Innledning
I denne oppgaven har jeg forsøkt å beskrive hvordan den bestemte artikkelen har blitt utviklet i det norske språket fra 1200-tallet fram til i dag. I norsk har vi ...
(Master thesis / Hovedoppgave, 2001)
Våren og høsten 2000 utførte jeg en undersøkelse av fem osloungdommers talespråk. Ungdommene var bosatt i bydel 9, Ekeberg-Bekkelaget som ligger sørøst i Oslo. Problemstillingen var å undersøke om holdninger til eget talemål ...
(Master thesis / Masteroppgave, 2007)
Problemstillingen for denne oppgaven er avgrenset til å gjelde tenkemåten om arbeid og arbeidsliv slik den kommer til uttrykk i et utvalg av norske leksika som strekker seg fra slutten av 1800-tallet og frem til i dag ...
(Master thesis / Hovedoppgave, 2002)
SAMMENDRAG
Denne oppgaven er skrevet i tilknytning til prosjektet Språk i kontrast ved Det historisk-filosofiske fakultet, Universitetet i Oslo. Dette prosjektet dreier seg om et tekstorientert korpusbasert studium av ...
(Master thesis / Hovedoppgave, 2002)
Målet med oppgaven var å sette søkelys på yrkesfag-elevers forhold til allmennfaget norsk. Midlet var en kartlegging av VKI- elever på yrkesfaglige studieretninger med utgangspunkt i læreplanen i norsk. Resultatet skulle ...
(Master thesis / Hovedoppgave, 2005)
Siktemålet med denne hovedoppgaven er undersøke sammenhengen mellom innholdsoppbygning og tekstkvalitet, og å identifisere noen trekk ved tekstkvalitet i argumenterende tekster skrevet av ungdomsskoleelever etter endt ...
(Master thesis / Hovedoppgave, 2003)
SAMMENDRAG
Tekster blir en stadig større del av vår hverdag, og vi er nødt til å forholde oss til dem. Å forstå tekster er en nødvendig forutsetning for tilgang til kunnskap og informasjon. For enkelte kan denne tilgangen ...
(Master thesis / Hovedoppgave, 2002)
Problemstillingen for hovedoppgaven er å kartlegge motivene for navnevalg i Arendal og Harstad kommuner i løpet av en treårsperiode. Jeg ønsket å finne ut hva som styrer foreldres navnevalg, for eksempel ved oppkalling, ...
(Master thesis / Hovedoppgave, 2004)
Sammendrag
Det er to hovedformål med hovedoppgaven. For det første har oppgaven har til hensikt å kartlegge stabilitet og endring i leddstillingen norske leddsetninger fra gammelnorsk tid og fram til ca 1875. Dette er den ...
(Master thesis / Hovedoppgave, 2002)
Utgangspunktet mitt for å skriva om den nynorske sakprosaen er eit ønskje om å undersøkja nærare det skriftkulturelle aspektet ved nynorsken, altså det funksjonelle aspektet ved den nynorske skriftkulturen. Grunnlaget for ...
(Master thesis / Masteroppgave, 2005)
Det er forsket svært lite på villanavn i Norge og også ellers i Norden. Mens man i Danmark har smykket husene med flotte navn, har man i Norge gjemt navnene bort i matrikler som ingen leser. Den viktigste kilden for å finne ...
(Master thesis / Hovedoppgave, 2001)
Denne oppgaven er en vitenskapsretorisk analyse av Thomas Mathiesens Kan fengsel forsvares? (2. utg.). Jeg hevder at denne teksten kontrollerer sine leseres tolkningskontekst ved å utføre et relasjonsarbeid som knytter ...
(Master thesis / Masteroppgave, 2007)
Jeg har gjort en analyse av hvordan elever på 7. og 11. trinn bruker modalitet som en ressurs for å skape mening i skriftlige tekster.Jeg har brukt materiale fra nasjonale prøver i skriving 2005, der elevene ble vurdert i ...
(Master thesis / Hovedoppgave, 2001)
Leksemet det har mange funksjoner og brukes på ulike måter. I denne oppgaven har formålet vært å beskrive leksemet leksikalsk-semantisk. I tillegg ser jeg på kriterier for å klassifisere det i ordklasser, og hvordan slike ...
(Master thesis / Masteroppgave, 2008)
Forskningshistorisk har Orknøyene i likhet med andre skandinaviske koloniområder blitt offer for Norges (Danmarks og Sveriges) behov for ‘nasjonal gjenoppreisning’ i 1800-tallets nasjonalromantiske ånd. Historikeren, ...
(Master thesis / Hovedoppgave, 2007)
I hovedfagsavhandlinga ”Det er vi som bestemmer åssen folk snakker og skriver” : en undersøkelse av norske avisers språknormative prinsipp og praksis har jeg kartlagt aspekter ved normeringspraksisen i norske aviser. Det ...
(Master thesis / Masteroppgave, 2007)
I denne oppgåva blir tre hefte som kom ut under EU-kampen i 1993−94, analyserte: 55 minutter om Norge og EF, Lesebok 1994 og Norge møter Europa: Skjønnheten og udyret? Desse hefta vart sende ut i millionopplag og var ...
(Master thesis / Masteroppgave, 2006)
I denne oppgåva, som har tittelen Tyske personnamn i mellomalderen, har eg sett på diplommateriale frå det som no er Rogaland fylke. Til saman har eg sett på namnetilfanget i 283 brev, og det tilsvarar då 285 ulike namn. ...
(Master thesis / Masteroppgave, 2010)
I denne oppgaven har jeg tatt for meg foretaksnavn som er premiert for godt navnevett av Språkrådet i perioden 1995-2005, til sammen 315 navn. Materialet er drøftet i lys av eksisterende teori og forskning. Jeg har satt ...
(Master thesis / Masteroppgave, 2011)
I denne masteroppgaven har jeg undersøkt talespråket til noen utvalgte ungdommer fra Fredrikstad. På den ene siden har jeg kartlagt i hvilken grad ungdommene snakker tradisjonell Fredrikstad-dialekt. På den andre siden har ...
(Master thesis / Masteroppgave, 2011)
Navneforskere har tradisjonelt brukt en kulturhistorisk og språkhistorisk tilnærming til stedsnavn. Nylig har imidlertid et nytt forskningsfelt innenfor navnegransking blitt populært, nemlig sosioonomastikk, hvor man ser ...
(Master thesis / Masteroppgave, 2011)
I denne oppgaven ser jeg på avløserord hos Aasmund Olavsson Vinje, og betrakter dem fra ulike perspektiver. Jeg har analysert et materiale som består av adjektiver jeg hovedsaklig har funnet gjennom å søke i nynorskkorpuset ...
(Master thesis / Masteroppgave, 2012)
Oppgåva er ein analyse og ei kritisk drøfting av eit kapittel i "ABC og 1, 2, 3". Dette er ein rettleiar for barnehagar som er utgjeven av Utdanningsetaten i Oslo kommune. Det utvalde kapitlet har namnet "Dokumentasjon av ...
(Master thesis / Masteroppgave, 2012)
En har tidligere ofte antatt at det norske danna talemålet i Kristiania har vært «dansk skrift lest i norsk munn», det vil si at dansk talemål har hatt svært lite, eller ingenting, å si for utviklinga av norsk danna talemål. ...
(Master thesis / Masteroppgave, 2018)
I denne oppgaven undersøker jeg hvordan innlærere med serbisk som morsmål realiserer kategorien bestemthet i norsk mellomspråk og hvilke type avvik som eventuelt oppstår. Jeg stiller følgende spørsmål: Hvordan realiserer ...
Utlendinger og nordisk nabospråkforståelse : Et forskningsprosjekt om utlendingers nabospråkforståelse Restricted Access
(Master thesis / Masteroppgave, 2013)
SAMMENDRAG Språkfellesskapet er en av de faktorene som binder de nordiske landene sammen. De tre skandinaviske språkene (norsk, svensk og dansk) er så nært beslektet at de kalles nabospråk. De er gjensidig forståelige på ...
(Master thesis / Masteroppgave, 2013)
Denne oppgava er en korpusbasert undersøkelse av se-o-V-konstruksjonen i norsk. Se-o-V-konstruksjonen brukes i norsk blant annet som en ekspressiv forsterker av imperativ: Se å få deg et liv! Den består av verbet se som ...
(Master thesis / Masteroppgave, 2011)
Denne avhandlingen er en diskursanalyse av tekster knyttet til skolens norskfag etter skolereformen Kunnskapsløftet 06. Problemstillingen er: Hva slags forståelse for sakprosa konstitueres i skolens norskfag? Formålet med ...
(Master thesis / Masteroppgave, 2013)
Denne oppgaven handler om polske norskinnlæreres evne til å forstå og lokalisere fem norske dialekter. Temaet blir belyst ved hjelp av kvalitative og kvantitative metoder. Ti polske informanter svarte på en spørreundersøkelse ...
Han sier at han kommer ikke i kveld. En undersøkelse av innføyd V2 i norske dialekter. Restricted Access
(Master thesis / Masteroppgave, 2013)
Denne oppgaven tar for seg forekomsten av innføyd V2 i norske leddsetninger, dvs. leddsetninger som karakteriseres av hovedsetningsordstilling. Norsk er, som de andre skandinaviske språkene, et V2-språk, men det finitte ...
(Master thesis / Masteroppgave, 2011)
I denne oppgaven undersøkes hvilke holdninger som uttrykkes til Oslos gatenavn, både hos navngivere og navnebrukere. Kilde til navngivernes holdninger er bystyrereferater fra gatenavnsaker i Oslo i perioden 1847-1987. For ...
(Master thesis / Masteroppgave, 2011)
Denne oppgaven tar for seg genustilordning i kristiansandsdialekten. Jeg har undersøkt om det eksisterer genusvariasjon mellom kristiansandsdialekten og nynorsk, samt forsøkt å fastslå om talemålets genus er regelstyrt. ...
(Master thesis / Masteroppgave, 2011)
Den økende tendensen til at tekster beveger seg mellom medier utfordrer vår forståelse av kommunikasjon. Et av programmene som har skiftet medium er radioprogrammet Radioresepsjonen, som høsten 2010 startet sendinger på ...
(Master thesis / Masteroppgave, 2012)
Sammendrag
Overordnet fokus i denne masteroppgaven har vært å se nærmere på det flere beskriver som en økende fare for domenetap i Norge. Jeg har valgt å ta for meg det domenet som sannsynligvis, kanskje med unntak av ...
(Master thesis / Masteroppgave, 2013)
Samandrag
Denne oppgåva utforskar bruken av ulike varietetar i planlagt språkbruk, nærmare bestemt språket brukt i dramatikk. Problemstillinga tar for seg kva funksjon bruken av ulike språklege varietetar i dramatikk har, ...
(Master thesis / Masteroppgave, 2014)
Hovedmålet med denne studien har vært å se på språklige variasjoner og dialektforandringer hos seks tynsetinger bosatt i Oslo. Tynset kommune ligger helt nord i Hedmark, og grenser til Sør-Trøndelag. Til tross for dette ...
(Master thesis / Hovedoppgave, 2007)
ORDTRADERING PÅ STORD
Stord er ein sterkt industrialisert kommune midt mellom Bergen og Haugesund eit samfunn av fagarbeidarar og funksjonærar. Leirvik på Stord er regionssenteret i Sunnhordland, med sentrumsfunksjonar ...
(Master thesis / Masteroppgave, 2013)
Denne oppgaven handler om homofone ord som har ulikt genus og dermed ulik betydning, for eksempel en kar og et kar. Det er over 430 slike homofonpar i norsk. Litt over halvparten av dem har oppstått som resultat av et ...
(Master thesis / Masteroppgave, 2020)
I den normative skolegrammatikken, som elevene i stor grad lærer gjennom undervisningen, er regelen at det refleksive pronomenet skal referere til et subjekt i tredje person innenfor den finitte setningsgrensen (Vinje, ...
(Master thesis / Masteroppgave, 2012)
SAMANDRAG
Marianne Harstad: Med bygdemål i byen: Ei undersøking av språkleg tilpassing hjå tre valldølar i Oslo
Denne undersøkinga skal vise korleis tre personar frå Valle i Setesdal tilpassar seg språkleg når dei snakkar ...
(Master thesis / Masteroppgave, 2010)
Hvordan argumenterer jurister? Mitt utgangspunkt er at retorikken på en fruktbar og relevant måte setter spørsmålstegn ved forestillingen om at juridisk praksis bare dreier seg om å sammenholde fakta med rettskilder.
Oppgaven ...
Etternavn og identitet : 314 osloenseres forhold til eget etternavn Restricted Access
(Master thesis / Masteroppgave, 2009)
Navneforskningens røtter i nasjonsbygginga har gjort at fokuset på det norske har vært sentralt. Stedsnavnene, og særlig gårdsnavnene, har vært ansett som spesielt egnet til å uttrykke nasjonal egenart. Om lag 70 % av ...
(Master thesis / Masteroppgave, 2006)
Temaet for denne oppgava er normering av stedsnavn. Problemstillinga som ligger til grunn er denne: Framveksten av regelverket for normering av stedsnavn med fokus på balansegangen mellom dialektlinja, normeringslinja og ...
(Master thesis / Masteroppgave, 2011)
Det heter ei/en jente, men en/ein bimbo. Vi har blod – blodet og bly – blyet, men aerosol – aerosolen og kloroform – kloroformen. Hvorfor er det slik? Hvorfor har vi genusforskjeller selv om ordene ser ut til å høre til ...
(Master thesis / Masteroppgave, 2013)
(Master thesis / Masteroppgave, 2016)
Denne oppgaven tar for seg komplekse preposisjoner i norsk, som er flerordsuttrykk som "ved siden av", "på grunn av" og "i løpet av". Komplekse preposisjoner er problematiske for tradisjonell grammatikk, og det er ulike ...
(Master thesis / Masteroppgave, 2016)
I denne oppgava har jeg undersøkt det muntlige språket i stortingssalen, med fokus på uparlamentarisk språk. Uparlamentarisk språk er en term som brukes om uttrykksformer som ikke er tillatt fra Stortingets talerstol, og ...
(Master thesis / Masteroppgave, 2017)
I denne oppgåva ser eg på kva slags nynorske former dei statstilsette vel når dei har valet mellom ei tradisjonell og ei nyare form. Granskingar av bokmålsbruken viser at tradisjonelle former dominerer i alle sjangrar, og ...
(Master thesis / Masteroppgave, 2017)
I denne studien har jeg undersøkt læreres holdninger til flerspråklighet blant elever i ungdomsskolen. Målet med studien er å belyse hvilke holdninger lærere har til flerspråklighet blant elever samt hvordan disse holdningene ...
(Master thesis / Masteroppgave, 2017)
I denne studien har jeg utforsket barns språklige aktørskap i en norsk-ecuadoriansk flerspråklig transnasjonal familie. Målet med studien er å beskrive hvordan barn kan ha innflytelse på foreldrenes familiespråkpolitikk ...
(Master thesis / Masteroppgave, 2016)
Det finnes mange tilfeller i norsk hvor leddsetninger opptrer uten subjunksjonen at. Denne oppgava omhandler tilfeller av fravær av at i leddsetninger uten utbrutte ledd som følger etter verb eller adjektiv. Jeg omtaler ...
(Master thesis / Masteroppgave, 2016)
Sammendrag Denne oppgaven er en leksikalsk-semantisk beskrivelse av verbalpartikkelen opp. Verbalpartikkelen opp er sterkt polysem og veldig produktiv i den forstand at den ikke er begrenset til idiomatisk bruk. Det ...
(Master thesis / Masteroppgave, 2015)
Denne oppgåva undersøkjer korleis språkforvaltning fungerer i praksis, og kva språkhaldningar og språkideologiar som spelar inn i forvaltninga av nynorsk. Studieobjektet er eksamensoppgåver ved Universitetet i Oslo, og ...
(Master thesis / Masteroppgave, 2014)
Formålet med denne oppgaven er å undersøke kodevekslingen Skavlan gjør i programmet Skavlan og dermed si noe om hvilke kommunikative funksjoner denne vekslingen har. Gjennom samtaleanalyse synliggjøres mønstre i kodevekslingen ...
(Master thesis / Masteroppgave, 2014)
Denne masteroppgaven analyserer den midlertidige fastsatte læreplanen i norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge, med sikte på å undersøke hvorvidt den representerer et styrket opplæringstilbud for ...
(Master thesis / Masteroppgave, 2015)
Denne studien omhandler slang i norsk slik den fremkommer i Forskningskampanjen 2014, Ta tempen på språket! (heretter FK14). I denne kampanjen inviterte forskere ved MultiLing Senter for flerspråklighet, i samarbeid med ...
(Master thesis / Masteroppgave, 2015)
Denne oppgaven er en korpusbasert undersøkelse av forsterkende elementer i norsk. Forsterkende elementer kan fungere som adledd i en adjektiv- eller adverbfrase (forferdelig godt), eller som forledd i et sammensatt ...
(Master thesis / Masteroppgave, 2014)
I denne oppgåva har eg granska kva for tradisjonelle målmerke som lever vidare i det noverande bygdemålet i Sauherad i Telemark. Eg har ikkje freista finna ut korleis den ålmenne stoda for bygdemålet ser ut, men heller ...
(Master thesis / Masteroppgave, 2016)
Denne masteroppgaven tar for seg V2-variasjonen i amerikanorsk syntaks og undersøker fenomenet i lys av den teoretiske litteraturen om ufullstendig innlæring og språkforvitring. Dette arbeidet gir til å begynne med en ...
(Master thesis / Masteroppgave, 2019)
Denne oppgaven behandler plasseringen av refleksivt pronomen i norsk og svensk, ved hjelp av korpusundersøkelse og et språklig eksperiment utført i Oslo og Göteborg. Jeg gir først en bakgrunn for refleksivt pronomen og ...
(Master thesis / Masteroppgave, 2019)
I denne oppgaven undersøker jeg bruken av tredje person flertall i Oslo-målet. Undersøkelsen bygger på bruken til et utvalg informanter fra de to talespråkskorpusene TAUS og NoTa-Oslo. Jeg analyserer for det første variasjonen ...
(Master thesis / Masteroppgave, 2018)
Jeg har i denne oppgaven sett på hvordan passivering av ditransitive verb er i faktisk tekst. I norsk har man i teorien et valg der man kan velge å sette benefaktivobjektet i aktivsetningen eller patiensobjektet i ...
(Master thesis / Masteroppgave, 2020)
Denne oppgaven har som formål å undersøke i hvilken grad Skjern-innbyggerne bruker det vestjyske dialektdraget foranstilt bestemt artikkel, og hvilke sammenhenger vi kan se mellom bruken av foranstilt bestemt artikkel, ...
(Master thesis / Masteroppgave, 2012)
Denne oppgava handler om mulighetene for å konstruere et ordnett med materiale fra en allmennordbok. Overbegrepsrelasjonen (hyponymi), som er implisitt i en ordbok, men eksplisitt i et ordnett, er hovedtema for oppgava. ...
(Master thesis / Masteroppgave, 2021)
Denne oppgaven tar for seg utbredelsen av en av i kombinasjon med nøytrumssubstantiver i norsk. Jeg både beskriver og forsøker å forklare dette fenomenet. Undersøkelsen tar primært utgangspunkt i de 20 nøytrumssubstantivene ...
(Master thesis / Masteroppgave, 2021)
I denne masteroppgaven vil jeg presentere en komparativ analyse av pressekonferansetaler avholdt av de skandinaviske statsministerne Erna Solberg, Mette Frederiksen og Stefan Löfven under oppstarten av koronapandemien våren ...
(Master thesis / Masteroppgave, 2023)
Barnerettet tale inneholder mange unike prosodiske og segmentale egenskaper som antas å lette språkutviklingen hos spedbarn. Stemmestarttid for plosivkonsonanter er en av de egenskapene som kan variere i barnerettet tale ...
(Master thesis / Masteroppgave, 2022)
Denne oppgaven tar for seg bruk av engelsk i norsk talespråk, nærmere bestemt i hvor stor grad engelsk brukes, årsaker til bruk av engelsk, hvordan engelsk brukes i hverdagslige samtaler, samt holdninger til bruken av ...
(Master thesis / Masteroppgave, 2022)
Gjennom å anlegge en interaksjonell sosiokulturell tilnærming og et emisk og fenomenologisk perspektiv på innsamlede data, undersøker jeg hvordan det oppleves å være bruker av flere enn én dialekt, også kalt flerdialektisme. ...
(Master thesis / Masteroppgave, 2022)
Denne oppgaven tar for seg klasseskifter svak --> sterk og sterk --> sterk. Disse klasseskiftene undersøkes ved å sammenligne data fra norrønt og norske dialekter. Oppgaven har kommet med omfattende empirisk kartlegging ...
(Master thesis / Masteroppgave, 2022)
I denne oppgaven undersøkes noen grammatiske og leksikalske/diskursive særtrekk ved talespråket til et utvalg ungdom i multietniske miljøer i Fredrikstad. I tillegg beskrives det hvilke funksjoner den dokumenterte ...
(Master thesis / Masteroppgave, 2023)
Denne oppgaven tar for seg leksikalsk genustilordning hos 18 voksne polske andrespråksinnlærere av norsk som bor i Stor-Oslo. Målet med studien er å undersøke i hvilken grad polske innlærere av norsk har grammatisk kjønn ...
Bruk av og holdninger til engelsk i akademia. En kvalitativ undersøkelse blant studenter og ansatte.
(Master thesis / Masteroppgave, 2022)
Sammendrag Det engelske språket tar stadig mer plass i det norske samfunnet. Et av områdene hvor engelskbruken har økt særlig, er akademia. Antallet masteroppgaver skrevet på engelsk har økt fra 9 % til 43 % på 32 år, ni ...
(Master thesis / Masteroppgave, 2021)
Oslo-dialekten har i dag, veldig enkelt forklart, to sidestilte bestemte flertallsendelser: -a og -ene. I denne oppgaven har jeg ønsket å undersøke hvordan tidligere forskning har beskrevet oslomålet, og bruke talemålskorpus ...
(Master thesis / Masteroppgave, 2020)
Denne oppgaven er en korpusbasert undersøkelse av sikkert som setningsadverbial (sikkert 2), og en sammenligning med nøytrum av adjektivet sikker (sikkert 1). Sikkert 1 og sikkert 2 skiller seg fra hverandre på flere måter. ...
(Master thesis / Masteroppgave, 2020)
I min masteroppgave Talemålsutvikling i rurale Stjørdal undersøker jeg talemålet til en gruppe informanter fra delområdet Hegra i Stjørdal kommune. Jeg ønsker å finne ut om det har skjedd en talemålsendring i stjørdalsmålet, ...
(Master thesis / Masteroppgave, 2021)
Denne oppgaven tar for seg bortfall av flertallssuffiks ved adjektivbøyning i norsk. Bortfallet undersøkes med utgangspunkt i data fra skrift- og talespråkskorpus samt ti muntlige intervjuer, i lys av bruksbasert teori og ...
(Master thesis / Masteroppgave, 2018)
Dette forskningsprosjektet er en korpusbasert undersøkelse av distribusjonen av te som infinitivsmerke i norsk. Hovedformålet med oppgaven er å belegge hvor i Norge vi finner bruk av infinitivsmerket te, med grunnlag i søk ...
(Master thesis / Masteroppgave, 2019)
I denne masteravhandlinga har jeg undersøkt hvordan vikværinger forstår dialektbegrepet og hvordan de konstruerer seg selv som dialektbrukere. For å undersøke dette har jeg sett på en gruppe med personer fra Sandefjord-området, ...
Kort er godt : En undersøkelse av bruk av og lagingsmåter for kortnavn hos personer født i perioden 1985-1994 Restricted Access
(Master thesis / Masteroppgave, 2013)
Under dette arbeidet har jeg samla inn kallenavn hos personer født i perioden 1985-1994, og deretter trukket ut kortnavn for videre kategorisering og analyse. Jeg har definert kortnavn som uoffisielle navn som har utgangspunkt ...
(Master thesis / Masteroppgave, 2019)
Denne avhandlingen undersøker en hypotese om at det refleksive pronomenet ikke lenger har en refleksiv funksjon i norsk og svensk. Hypotesen bygger på tidligere studier av fenomenet som har påpekt at pronomenet i mange ...
(Master thesis / Masteroppgave, 2018)
Oppgaven benytter seg av kvalitative intervjuer og språkportrett for å få et nærmere innsyn i tre unge russiske innvandreres personlige erfaringer med flerspråklighet og språkinnlæring. Hvor aktiv rolle spiller flerspåkligheten ...
(Master thesis / Masteroppgave, 2019)
Det er mulig å identifisere tre ulike subjektposisjoner i norsk: i forfeltet, i midtfeltet før negasjon og i midtfeltet etter negasjon. Det er observert ulike mønstre i subjektfordelinga i de ulike skandinaviske språka ...