Abstract
Hvordan argumenterer jurister? Mitt utgangspunkt er at retorikken på en fruktbar og relevant måte setter spørsmålstegn ved forestillingen om at juridisk praksis bare dreier seg om å sammenholde fakta med rettskilder.
Oppgaven analyserer hvordan juristene i granskingsrapporten om LO, Yssen og Valla fra 2007 argumenterer og begrunner resultater. Analysen benytter Toulmins analysemodell for argumentasjon og en tilpasset bruk av retorikkens toposlære og statuslære. Ved å identifisere de enkelte argumentenes topos som enten generell eller spesifikk (rettskilde) viser jeg hvordan rettslig argumentasjon i like stor grad består i å ta stilling til allmenne holdninger, meninger, etikk og moral som til juss.
I all juridisk argumentasjon vil det motsatte resultat nesten alltid være mulig. Jurister argumentasjon begrunner standpunktet, standpunktet er ikke et tvingende resultat av argumentasjonen. I likhet med retorikken befatter juridisk argumentasjon seg med det sannsynlige, ikke med det sanne. Hvorfor noen topoi blir vurdert som sannsynlige og noen ikke, må forstås ut fra konteksten(e)s doxa.