Abstract
Oslo-dialekten har i dag, veldig enkelt forklart, to sidestilte bestemte flertallsendelser: -a og -ene. I denne oppgaven har jeg ønsket å undersøke hvordan tidligere forskning har beskrevet oslomålet, og bruke talemålskorpus for å innhente empiri til å undersøke forekomsten av de ulike endelsene i flertallsbøyinga, samt hvordan det har endret seg mellom korpusene. I tillegg vil jeg bruke noen morfologiske rammeverk slik at det kan gå an å gi noen implikasjoner for hvorfor disse endringene har skjedd.