Abstract
Studien tar utgangspunkt i et uttalt behov for forskning på hvordan lærere underviser i andre hellige tekster enn Bibelen. Undersøkelsen har derfor en komparativ tilnærming, hvor undervisningen om hellige tekster fra alle religionene som undervises i religion og etikk er inkludert; kristendom, islam og valgfri religion (eksemplifisert ved østlig religion i denne undersøkelsen). I studien betraktes også hvilke hensyn som tas i denne undervisningen med utgangspunkt i innenfra- og utenfraperspektiver. Oppgaven illustrerer i denne sammenheng en forbindelse mellom hellige tekster og erfaringsdimensjonen. De hellige tekstene er normativt hellige for noen, men utgjør likevel sentrale læremidler i religion og etikk. Problemstillingen lyder: Hvordan underviser religion og etikk-lærere om religionenes hellige tekster, og hvilke hensyn tas i forbindelse med dette? Det teoretiske grunnlaget inkluderer både religionsdidaktiske og religionsvitenskapelige perspektiver på hellige tekster og erfaringsdimensjonen, og forbindelsen mellom disse. Datainnsamlingsmetoden er semistrukturerte intervjuer, og studiens metodiske tilnærming er en tematisk, kvalitativ tekstanalyse. Studiens resultat er representert ved tre hovedfunn. For det første påvirker kunnskap om kristendom og Bibelen undervisningen som gis om de andre religionenes hellige tekster. Dette underbygges både av informantenes anvendte primærkilder og undervisning, så vel som læreplanens (LK06) kvalitativt like tilnærming til alle religionenes tekster. Studiens andre hovedfunn fremkom ved at informantene hadde ulike synspunkt på det å inkludere kontroversielle tekstutdrag fra islam i undervisningen; enkelte var opptatt av å forebygge fordommer, mens andre ønsket å illustrere et tolkningsmangfold gjennom ulike former for kontekstualisering. Det siste hovedfunnet utgjøres av et konkret empirisk eksempel som underbygger den teoretiske forbindelsen mellom erfaringsdimensjonen og hellige tekster. De didaktiske implikasjonene denne forbindelsen har for undervisning utgjør en viktig del av studiens bidrag. Overgangen til fagfornyelsens læreplan (LK20) åpner opp for mer variasjon hva gjelder metodisk tilnærming til det faglige stoffet. Denne studien skal derfor drøfte hvilke implikasjoner hovedfunnene har for undervisning om religionenes hellige tekster i fremtiden.