Sammendrag
Denne studien har som formål å undersøke hvordan et utvalg lærere danner et vurderingsgrunnlag med formelle og uformelle vurderingssituasjoner i norsk muntlig. Vurdering av muntlighet er relativt lite forsket på, tross muntlige ferdigheters plassering i både LK06 og LK20. Problemstillingen jeg har arbeidet ut ifra er: Hvordan bruker et utvalg lærere formelle og uformelle vurderingssituasjoner som vurderingsgrunnlag for den samlede karakteren i norsk muntlig? Denne studien er kvalitativ, og datamaterialet består av individuelle intervjuer med tre lærere. Lærerne i denne studien underviste alle i VG1 og VG3 på studieforberedende på videregående skole, noe som betyr at de på intervjutidspunktene var styrt av både LK06 og LK20 på hvert sitt trinn. Studien tar utgangspunkt i tidligere teori og forskning om muntlig kommunikasjon, muntlighet i styringsdokumenter, vurderingsteori og vurdering av muntlighet i norskfaget. Det er foretatt en innholdsanalyse av det transkriberte datamaterialet, som munnet ut i tre analysekategorier: muntlighetsbegrepet, uformelle vurderingssituasjoner og formelle vurderingssituasjoner. I analysen fant jeg at det er generelt lik forståelse av muntlighetsbegrepet blant lærerne. Det er gjennomgående at formelle vurderingssituasjoner avgrenses med de samme kriteriene: karakter, forberedelsestid og bevissthet om at vurderingen finner sted og at de vektlegges i størst grad når de skal danne et vurderingsgrunnlag. Lærerne viste òg at de bruker et bredt repertoar av aktiviteter når de velger formelle vurderingssituasjoner. De uformelle vurderingssituasjonene viste seg å være en viktig del av alles undervisning og en del av alles vurderingsgrunnlag i norsk muntlig, men alle lærerne tilnærmet seg vurderingssituasjonene på forskjellige måter og vektla dem ulikt i vurderingsgrunnlaget.