Abstract
For at tannrestaureringer som kroner og broer skal sitte godt festet til tannen, må det være en sterk forbindelse mellom limet (sementen) og tannen, og mellom sementen og restaureringen. I tillegg er egenskaper ved selve sementen av betydning. Mina Aker Sagen har i sin doktoravhandling studert hvordan bindingsstyrken for restaureringer i keramikk sementert til tannsubstans kan økes.
Glasskeram har en sterk binding til sement, men på grunn av at keramet i seg selv har en relativt lav styrke, er bruksområdet begrenset. I de siste ti-årene har zirkonia blitt brukt i krone- og brorestaureringer i økende grad på grunn av materialets høye styrke. En av de største utfordringene med zirkonia er å etablere en sterk forbindelse med sement på grunn av strukturen i materialet. Mange teknikker med overflatebehandling av zirkonia for å øke bindingsstyrken er forsøkt.
En rekke resin-baserte sementer med ulike bindingsmetoder til tannsubstans er tilgjengelige for sementering av krone- og brorestaureringer. I tillegg til forskjellene i bindingsmetode, kan tannoverflatens struktur påvirke hvor sterk forbindelsen til sementen er. At sementene i seg selv også har ulik sammensetning gjør at tykkelsen på sementlaget mellom restaurering og tann varierer, noe som kan påvirke restaureringens feste.
I avhandlingen presenteres tre laboratoriestudier som tar for seg forbindelsen mellom tannsubstans og sement, mellom keram og sement, og egenskaper ved sementen selv, for å vurdere hva som gir økt bindingsstyrke. Det er brukt fem forskjellige sementer med ulike egenskaper, sammensetning og bindingsmetode til tannsubstans, to forskjellige overflatestrukturer i tannsubstans og to overflatebehandlinger av zirkonia. Glasskeram er brukt til sammenligning med zirkonia.
Resultatene til Sagen viser at for å oppnå høyest mulig bindingsstyrke mellom restaureringer i keramikk og tannsubstans, bør sementlaget være tynt, men hvordan keramet er overflatebehandlet synes ikke å være av betydning. Når sementen med den enkleste bindingsmetoden til tannsubstans brukes, er det en fordel om tannoverflaten er glatt i stedet for ru.