Religionsundervisning under koronapandemien

Abstract

Denne masteroppgaven i religions- og etikkdidaktikk tar utgangspunkt i problemstillingen: «Hvilke erfaringer har lærere i religion og etikk rundt fjernundervisning under koronapandemien, og hva kan disse erfaringene fortelle om fagets egenart?». All undervisning ble heldigital våren 2020, som følge av nasjonale restriksjoner i relasjon til den pågående COVID-19-pandemien. Studien bygger på dybdeintervjuer med tre religionslærere, og utforsker deres erfaringer med fjernundervisning i denne ekstraordinære perioden. Målet var å identifisere hvorvidt denne spesielle situasjonen kan kaste nytt lys på fagets egenart, og fagets relasjon til det digitale. I drøftingen belyses datamaterialet med sentrale pedagogiske og religionsdidaktiske perspektiver. Teoretisk bygger studien på Karna Kjeldsens doktoravhandling (2016) og hennes fremstilling av skillet mellom å lære om og lære av religion opp mot ulike former for dannelse. Disse perspektivene settes i videre dialog med eksisterende forskning på digital kommunikasjon, digitale ferdigheter og fjernundervisning. Denne kombinasjonen av teoretiske perspektiver åpner dermed for et nytt blikk på fagets egenart. Analysen av datamaterialet har resultert i fire hovedfunn. Det første at religionslærerne ser fagets hensikt som holdningsdannende, og som følge av dette vektlegger undervisning som legger til rette for dette. Lærernes dannelsesmål skiller seg imidlertid fra hverandre, og ligger i spennet mellom en eksistensiell- og samfunns-etisk dannelse. Det andre funnet som identifiseres er at undervisningen lett lot seg overføre til fjernundervisning, da lærerne vektlegger elevers selvstendige utforskning av digitale kilder fremfor en lærebokforankret undervisning. Det tredje funnet indikerer imidlertid at lærerne opplevde lavere kvalitet på faglig dialog under fjernundervisningen, og at faget som følge av dette mistet noe av sin egenart som eksistensielt og utforskende. Sist kommer det frem i studien at fjernundervisning i religion og etikk ikke førte til store endringer i lærernes didaktiske bruk av IKT i faget, og at de ikke differensierte metodebruk av IKT i religion og etikk og andre undervisningsfag.