Abstract
Oppgaven forsøker å belyse mediedekningen av Sverigedemokratene i perioden som ledet opp til valget i 2010, og de mulige årsaker og effekter av denne dekningen. Det foreligger ikke nok informasjon til å underbygge en kausalkobling mellom mediedekningen av SD og deres valgresultat, men det er mulig å se tydelige tendenser av en sammenheng. Sverigedemokratene er et parti som skiller seg markant fra de andre svenske partiene. Partiet har en annerledes opprinnelse, en annerledes retorikk og er en del av en annen politisk utvikling enn de tradisjonelle partiene. Partiet lokket velgere fra både høyre- og venstresiden og hadde en kontroversiell innvandringspolitikk som gjennomsyret hele deres politiske prosjekt. Media er en påvirkningskraft i samfunnet; de er en maktfaktor. Media er toneangivende for den offentlige debatten og er velgernes fremste innblikk i samfunnets tilstand. Media er både skapt av gjeldende normer og medvirker til å skape og opprettholde de. Mediebildet er skapt av tusenvis av reportere, journalister, produsenter og andre, som alle bringer med seg egne synspunkter på hva media skal skrive om og hvordan det fremstilles. I tillegg er de styrt av interne og overordnede retningslinjer som ofte kan komme i strid med sakene de dekker, spesielt SD. Mellom riksdagsvalgene i 2006 og 2010 hadde Sverigedemokratene et mediegjennombrudd. Både karikaturstriden, tv-debatten med Mona Sahlin og deres reklamefilm brakte de inn i mediebildet, men det største gjennombruddet var allikevel Åkessons debattartikkel, og medias samlede forsøk på å diskreditere han og partiet i ettertid. Mediesituasjonen underbygget partiets retorikk om etablissementets motarbeidelse av dem, og martyrrollen de spilte på. Mediebildet ble skapt ved hjelp av bevisst og ubevisst strategibruk, hvor rapporteringen om Sverigedemokratene skilte seg fra de andre partienes. Strategiene ble til dels skapt av den vanskelige situasjonen journalistene ble satt i, hvor det var vanskelig å finne en gyllen middelvei for hvordan de skulle skrive om partiet. Sverigedemokratenes velgere skilte seg fra de andre partienes velgere på flere områder. I det brede lag tilhører de samfunnsgrupper som er spesielt utsatt for økonomisk forandring, og de oppgir å være bekymret for egne og samfunnets fremtidsutsikter. De er spesielt opptatt av enkelte saksspørsmål fremfor ideologisk orientering, og har lav grad av eksisterende partitilhørighet. Mediedekningen av Sverigedemokratene var av ekstraordinær karakter: den var gjennomgående negativ, var karakterisert av overeksponering sammenlignet med partiets oppslutning, den var preget av moralitet fremfor saklighet, og fokuserte nærmest utelukkende på partiets kjernesak. Den bidro til å spre partiets budskap på riksbasis, men gjorde det med en fordømmende vinkling. Mediedekningens påvirkningskraft varierte mellom den enkelte velgerens utgangspunkt, og det var bred uenighet i hvorvidt mediedekningen var til partiets fordel eller ikke.
The breakthrough of the nationalist-party Sverigedemokraterna (SD) into the Swedish parliament in 2010 shocked Sweden. The party’s controversial opinions on immigration were a subject of much debate during the electoral campaign, especially in the media. The party skyrocketed from being a relatively unknown party in 2006, to becoming the third most featured party in the media in 2010. This thesis illustrates the character of the medias representation of the party using a discourse analysis. It covers the political development of both Sweden and the SD prior to the election. Furthermore, it discusses whether the media was, or is able to be, objective in their handling of the SD. The thesis focuses on three events that led the SD to break through in the media and covers some of the strategies the media used while covering the party. Finally, it suggests that the medias coverage of the SD helped the party to spread their political views to a country-wide constituency and played into the party’s rhetoric of being undermined and thwarted by the media, and the establishment as a whole.