Abstract
I denne todelte masteroppgaven skal jeg se nærmere på to forskjellige metoder for å skape toner ved bruk av strenger. Relevante sider av lydteori, arrangeringsteknikker og el-gitarorkestrasjon vil bli gjort rede for, hvor målet er å få et overblikk over flere faktorer som kan påvirke en oversettelse fra strykeensemble til el-gitarensemble. I den praktiske delen blir denne teorien satt på prøve, med mål om en fullverdig oversettelse av Andante ma non Troppo skrevet for strykekvintett av Pjotr Ilyich Tchaikovsky og Strykekvartett i Fdur, 2. sats skrevet av Maurice Ravel. Jeg skal fokusere på oversettelse fra buet til plukket spill på strenger og hvordan dette påvirker utøvelsen av musikalske fraser. Utfordringer relatert til el-gitarens evne til å gjenskape idiomatisk spill fra strykeinstrumenter vil bli illustrert og gjennomgått. Mitt arrangement av Andante ma non Troppo er i sammenheng med denne oppgaven lydfestet og vedlagt.