Abstract
Denne masteroppgaven i religions- og etikkdidaktikk tar utgangspunkt i problemstillingen: ”Hvordan fremstilles islam i religionsundervisningen på videregående skole?” Bakgrunnen for denne undersøkelsen er antakelsen om at religionsundervisningen ikke imøtekommer et samfunnsmessig behov for økt og variert kunnskap om islam. Forståelse for islam som et komplekst religionsfenomen kan redusere den økte fremmedfrykten for muslimer, som er aktuell i dag grunnet f. eks. ekstrem islamisme og terror-relaterte hendelser. Oppgaven vil hovedsakelig undersøke hvordan to lærere i videregående skole legger opp islamundervisningen i hver sin VG3-klasse. For å belyse problemstillingen har jeg tatt utgangspunkt i Robert Jacksons (1997) fortolkende tilnærming, med hovedvekt på hans tredelte matrise: (1) tradisjons-, (2) gruppe- og (3) individnivå, som er del av nøkkelbegrepet representasjon. Den tredelte matrisen vil brukes som operasjonaliserte kategorier for innsamling av data, og som drøftingsverktøy. I tillegg vil datamaterialet drøftes i lys av Jacksons to andre nøkkelbegreper, refleksivitet og tolkning, samt i lys av makt- og konfliktperspektivet. Funnene peker på at religionsundervisningen kan gi rom for en mer nyansert fremstilling av islam, og de viser hvordan lærere i mine to utvalg både legger opp og tilpasser islamundervisningen ulikt. Dialogaktiviteter vises å være et produktivt ”rom” som skaper dynamikk mellom ulike perspektiver av islam, hvor forhandlende tolkninger forekommer. Funn fra det samlede datamaterialet viser imidlertid at det også oppstår utfordringer ved å nyansere islam som en kompleks trostradisjon. Dette kan for det første knyttes til læreplanens vektlegging av et systemorientert og overordnet nivå av religion, samt manglende retningslinjer for bruken av nyanseringsverktøy og -strategier i religionsundervisningen. Videre peker mine funn på utfordringer knyttet til maktforholdene mellom perspektiver og diskurser, da perspektiver i undervisningen ikke alltid knyttes opp mot hverandre eller settes i en større sammenheng. I tillegg skaper diskurser utenfra (medias islam-diskurs) utfordringer for nyansering, samt utfordringer for religionsfagets formål om respekt og toleranse.