Sammendrag
Å være lærer i leseopplæring betyr å forholde seg til elever som har ulike forutsetninger i form av leseferdighet, grad av lesemotivasjon og relevant bakgrunnskunnskap i møte med skolens tekster. Lærere i leseopplæring bør være klar over hvilke utfordringer som ligger i de tekstene elevene skal lese og hvilke strategier elevene kan bruke for å bedre leseforståelsen og for å løse problemer teksten byr på. Noen elever, med aldersadekvate avkodingsferdigheter, møter på store utfordringer når de går fra 4. til 5. trinn og møter varierte teksttyper i ulike fag, som krever gode leseferdigheter og aktivering av bakgrunnskunnskap. I forskningslitteraturen blir dette betegnet som «The fourth-grade slump» (4. trinnsfallet, min oversettelse), (Andreassen, 2008 s. 1; McNamara, Ozuru and Floyd, 2011; Sweet and Snow, 2003). Denne studien om opplæring i leseforståelse er basert på intervjuer av fire lærere som har hovedansvar for leseopplæring på 4. trinn. Formålet med studien er å innhente kunnskap og informasjon om hva informantgruppen mener det er viktig å fokusere på i undervisningen og hvordan de jobber i klassen for å styrke elevenes leseforståelse. Oppgavens problemstilling er: Opplæring i leseforståelse på 4. trinn: Hva og hvordan? Et viktig spørsmål blir i denne sammenhengen hva som kjennetegner undervisning som fremmer leseforståelse etter at grunnleggende avkodingsferdigheter er innlært. Utdanningsdirektoratet (2015) fremhever i sin artikkel «Komponenter i god leseopplæring» at lesemotivasjon, ord- og begrepslæring, bruk av lesestrategier og samarbeidslæring er viktige faktorer i utvikling av gode leseferdigheter. Leseopplæringsprogrammet «Concept-Oriented Reading Instruction» (begrepsorientert leseundervisning) (Guthrie, 2003) og «Utviklingsmodell for arbeid med leseforståelse» (Anmarkrud og Refsahl, 2010) innlemmer og vektlegger samspillet mellom disse viktige faktorene. For innsamling av data til studien er det benyttet en kvalitativ tilnærming. Som analyseverktøy er meningsfortetting anvendt. Funn i studien er at lærerne virker bevisste på hvordan motivasjon, begrepslæring, lesestrategier og samarbeidslæring virker inn på elevenes leseforståelse. Dette gjenspeiler seg godt i deres undervisningspraksis gjennom varierte arbeidsformer og fokus på lesefremmende aktiviteter. Meningsbærende ord- og begreper blir løftet frem for å gjøre tekstene mer tilgjengelige og lærerne modellerer og oppmuntrer til blant annet førlesingsstrategier. Samarbeidslæring brukes aktivt, både som tekstsamtale i hel klasse og i mindre elevgrupper. Lærerne forteller at de spesielt er opptatt av å motivere elevene for lesing og å få dem til å forstå lesingens hensikt og lesingens avgjørende rolle for den enkeltes liv. Informantgruppen er enige om at opplæring i leseforståelse må foregå over flere år. Som mulige årsaker til «The fourth-grade slump» peker informantene på faktorer som mer komplekse teksttyper i flere fag med flere fagspesifikke begreper, manglende lesemotivasjon og mindre lesestøtte fra lærer i overgangen til mellomtrinnet. Studiens begrensninger, betydning for praksis og forslag til videre forskning presenteres i oppgavens siste del.