Abstract
Grunnfortellingen om denim i Norge er en historisk konstruksjon som ikke stemmer overens med «slik det egentlig var». Da denim kom til Norge på nytt etter andre verdenskrig i form av en amerikansk type bukser, var det primært som en metafysisk nyhet: et nytt tolkningsrom. For at denim skulle kunne bli mote, og senere en del av norsk drakt, måtte det gjennom en forvandling fra arbeidstøy til olabukse: en metamorfose. Jeg har i denne oppgaven presenter en skisse over norsk denimhistorie. Det er dette kartleggingsarbeidet som er mitt bidrag til historieforskningen. Oppsummert i en setning kan norsk denimhistorie beskrives som fire konsensusperioder, tre historiebegrep, to metamorfoser og en abstraksjonsprosess.