Sammendrag
Sammendrag På bakgrunn av stadig strengere krav til lese- og skriveferdigheter i dagens samfunn og utfordringene knyttet til hvordan man kan gi voksne minoritetsspråklige god opplæring i skriving, undersøker jeg i denne masteroppgaven hvordan sjangerpedagogikkens skrivemetodikk kan egne seg for voksne minoritetsspråklige. Problemstillingen min er som følger: Hvordan kan sjangerpedagogikkens skrivemetodikk egne seg for voksne minoritetsspråklig? For å få en bredere innsikt, har jeg i tillegg til problemstillingen, tre forskningsspørsmål. Disse handler om elevene selv finner det lettere å skrive etter å ha blitt undervist eksplisitt i skriving, om det finnes spor i elevens tekster av hjelpetekster og det som er kommet fram gjennom undervisningen, og til sist, hva læreren, som prøvde ute metoden i klassen, mener om denne undervisningsmetoden. I oppgavens teoridel gjennomgår jeg kort Vygotskys sosiale læringsteori og Hallidays teori om språk, den systemisk-funksjonelle grammatikken, da det er disse teoriene sjanger-pedagogikken hviler på. I denne delen av oppgaven redegjør jeg ganske grundig for den metodiske delen av sjangerpedagogikken, det som kalles sirkelen for undervisning og læring (skrivesentert.no, 2016) eller skrivesirkelen, siden det både er bruken av, og utfallet av den undervisningstilnærmingen til skriving jeg studerer. Forskningstilnærmingen i denne kvalitative studien ligner et såkalt pedagogisk designeksperiment i tre faser: Først ble det utformet et undervisningsopplegg, med utgangspunkt i sjangerpedagogikkens teorier og metodikk. I den neste fasen ble dette prøvd ut, observert og justert. Til sist blir datamaterialet analysert. De kvalitative metodene som ble brukt i denne intervensjonen, var intervju, observasjon og elevtekstanalyser. Datamaterialet som ble lagt til grunn for drøftingene mine er som følger: To elevintervjuer, et lærerintervju, film og feltnotater fra fire observasjonssekvenser, fem elevtekster, tre modelltekster og to samskrevne tekster. De ulike delene av datamaterialet ble drøftet opp mot hverandre, og opp mot teori og relevant forskning. Resultatet av drøftingen gav svar på forskningsspørsmålene og ble som følger: Elevene opplever selv at det er lettere å skrive etter å ha jobbet eksplisitt med skriving. Elevtekstene inneholder spor av undervisning og hjelpetekster. Læreren er begeistret for denne undervisningsformen og har tatt den i bruk i andre klasser. Som følge av sammenfall både innad i datamaterialet og i henhold til teori og skriveforskning, med forbehold om studiens begrensede utvalg, datamateriale og tidsaspekt, kan en slutte at sjangerpedagogikkens skrivemetodikk egner seg for voksne fra språklige minoriteter.