Abstract
Tema for denne studien har vært å undersøke hvilke erfaringer fire elever i videregående skole har i tilknytning til konfliktperspektiver i religionsundervisningen, og hvilke refleksjoner de har om konfliktperspektivers plass i faget. Hensikten med denne studien har vært å finne ut hvordan elevene selv opplever at de kan uttrykke seg i religionsfaget, og hvilke tanker elevene har om nytteverdien knyttet til å samtale om disse temaene. Studiens metodiske tilnærming er kvalitativ. Fire semistrukturerte intervju ble foretatt med elever på en videregående skole i Oslo, som dette året har religion og etikk som fag. Studiens funn drøftes i lys av religionsdidaktisk litteratur og faglige perspektiver på konflikter. Et viktig funn i denne studien viser at informantene i stor grad uttrykker et behov for å samtale om temaer som berører konflikter i religionsundervisningen. Dette begrunner de blant annet med at kunnskap om andres tro og verdisett kan bidra til en økt forståelse for annerledestenkende. Et annet fremtredende funn er at informantene gir uttrykk for å være forsiktige i forhold til hvordan de ordlegger seg i samtaler i klasserommet, og opplever å ordlegge seg mer «politisk korrekt» for å unngå å støte andre i klassen. Klasserommet beskrives av informantene som et sted hvor saklighet og rom for diskusjon står i sentrum. Når det gjelder konfliktperspektiver i religionsundervisningen, opplever informantene at slike temaer tas opp jevnlig. De gir uttrykk for at det i de fleste tilfeller er konflikter i forbindelse med islam som er gjenstand for diskusjon. En slik skjevfordeling av konflikter i religionsundervisningen kan muligens påvirke elevenes holdningsdannelse. Elevenes metaperspektiver anses som et svært verdifullt og noe uventet funn i denne studien. Metaperspektivene viser hvordan elevene reflekterer over hvorfor noen religioner ofte fremstilles mer negativt enn andre. Informantene synes å være bevisste over at medienes fremstilling av islam kan være med å påvirke deres oppfatninger av religioner.