"Elevers oppfattelse av religiøs kunst i undervisningen"

Abstract

Denne masteroppgaven belyser hvordan elever kan oppfatte og respondere på et religiøst kunstbilde. Med utgangspunkt i et hinduistisk bilde av Krishna og Radha undersøker jeg hvordan møtet mellom elev og bilde kan arte seg. Oppgaven er både en beskrivelse og en analyse av skriftlige elevresponser til bildet. Som et fundament for oppgaven ligger en forståelse av religiøs kunst som en fortelling. Målet med oppgaven er i så måte å gi en utvidet forståelse av hvordan møtet mellom elever og et religiøst kunstbilde kan arte seg, og å bidra til religionsdidaktiske refleksjoner rundt bruken av bilder i religionsundervisningen Den overordnede problemstillingen for oppgaven er: Hvordan responderer et utvalg elever på et gitt religiøst kunstbilde? I tillegg kommer jeg inn på spørsmål knyttet til ulike måter elever kan forholde seg til en fortolkningsnøkkel i møtet med bildet. Analysen av elevresponsene tar utgangspunkt i ulike former for kunnskaper, etter modell fra Brit Paulsen, og Breidlid/Nicolaisens teori om dimensjoner i religiøse fortellinger. Gjennom disse to analysene påviser jeg et enormt mangfold og en stor variasjon i elevtekstene, både med tanke på form og innhold. I drøftingen blir resultatene av analysen sett opp mot læreplanen for religion og etikk og kriterier for valg av bilder fra Geir Winjes «Guddommelig skjønnhet». Jeg mener da å påvise at bildet av Krishna og Radha passer svært godt opp mot Winjes kriterier og at bildet kan brukes som utgangspunkt for å arbeide med mange av læreplanmålene. Elevenes responser er imidlertid svært ustrukturerte og jeg argumentere for at et mer strukturert arbeid med bilder er å foretrekke. I tillegg viser jeg ulike måter elevene kan bruke en fortolkningsnøkkel i sine responser og jeg drøfter hvilke implikasjoner dette kan ha for undervisningen. I mitt datamateriale påviser jeg tre måter elevene i hovedsak forholder seg til fortolkningsnøkkelen, enten ved direkte avskrift, utvidelse av nøkkelen eller å avvise den og skape sin egen tolkning. Elevene bruker alle disse tilnærmingene i ulik grad, men med hovedvekt på de to siste. Jeg mener derfor å påvise en stor grad av selvstendig og utforskende lesing av bildet.