Abstract
Oslos havnefront er i en transformasjonsprosess. Det som tidligere var et område forbeholdt industri og trafikk, skal nå gi Oslos befolkning tilgang til fjorden. Prosessen startet samtidig med det flere har ment er et paradigmeskifte i måten transportplanlegging praktiseres. Ikke bare skal miljøvennlige transportformer prioriteres, men oppholdskvaliteter skal være like viktige i en gate som fremkommelighet. Dette gjenspeiles også i de offisielle ambisjonene for Bjørvikas hovedgate, den 43 meter brede avenyen Dronning Eufemias gate. Kritikerne har likevel fryktet at trafikken vil dominere og at kontorbyggene vil bidra til å skape en «død» gate. Denne masteroppgaven er en diskursanalyse av Dronning Eufemias gate, slik den beskrives av planleggere, utbyggere og i offentlig debatt. Viktige spørsmål som oppgaven reiser er: Hva er trafikkens rolle i byen? Hva er en urban livsstil og forutsetningene for et godt byliv, og hvilken rolle har en gate som denne? Hvem planlegges de offentlige rommene i byen av og for? Hva er legitim kunnskap i en planleggingsprosess som denne?