Abstract
Temaet for denne masteroppgaven i religions- og etikkdidaktikk er læreres forståelse av begrepet respekt slik det opptrer i læreplanen i RLE, og deres vurdering av elevenes evne til å vise respekt. I studien undersøkes det hva lærere legger i dette begrepet generelt, når det opptrer i læreplanens formålsdel, og når det brukes i kompetansemålene. Det undersøkes også hvilke metoder de bruker for å gi vurdering i de av læreplanens kompetansemål som etterspør evne til å vise respekt, hva de ser etter i denne vurderingen, samt i hvilken grad lærere vektlegger disse i sluttvurderingen i RLE. I tillegg undersøkes deres forståelse av, og praksis knyttet til, de beslektede begrepene holdning og allmenndannelse. Den metodiske tilnærmingen er kvalitativ, nærmere bestemt semi-strukturert intervju. Utvalget bestod av tre RLE-lærere. De innsamlede intervjudataene ble transkribert, kodet og kategorisert, for så å bli studert i lys av det teoretiske rammeverket. Oppgavens teoretiske grunnlag består av tre deler. Den første er den bevissthetsfilosofiske teorien funksjonalisme, hovedsakelig hentet fra Levin (2013) «Functionalism» i Stanford Encyclopedia of Philosophy. Den andre er holdningsbegrepet i Ivar Asheims (1997) «Hva betyr holdninger?». Den tredje er Feinbergs (1973) konseptualisering av respektbegrepet i Some Conjectures about the Concept of Respect. Datamaterialet ses også i lys av læreplanen i RLE og Forskrift til opplæringslova. Hovedfunnene er at informantene har en litt ulik forståelse av hva respekt er. Når begrepet brukes i læreplanens kompetansemål vektlegges atferdsaspektet sterkere enn i andre kontekster. Det er også litt variasjon i forståelsen av hva læreplanen krever at elevene skal vise respekt for. Lærerne gir underveisvurdering i kompetansemålene som etterspør respekt, men de tar dem i liten grad med i sluttvurderingen. Denne studien foreslår at dette kan skyldes at det oppleves ubehagelig å gi karakter på holdningers affektive aspekt, eller at de finner en konflikt i Forskrift til opplæringslova.