Hide metadata

dc.contributor.authorMerckoll, Ida Bjørnevaag
dc.date.accessioned2014-09-07T22:00:40Z
dc.date.available2014-09-07T22:00:40Z
dc.date.issued2014
dc.identifier.citationMerckoll, Ida Bjørnevaag. En kvalitativ studie av hvordan et utvalg elever oppfatter begrepet fundamentalisme.. Master thesis, University of Oslo, 2014
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/40633
dc.description.abstractDette prosjektet har hatt til hensikt å undersøke følgende problemstilling: hvordan oppfatter et utvalg elever begrepet fundamentalisme? Vi har forsøkt å belyse denne problemstillingen ved en todelt tilnærming; en religionsfaglig og en religionsdidaktisk/pedagogisk del. Den religionsfaglige delen tar for seg en faglig diskusjon av begrepet fundamentalisme, mens den religionsdidaktiske/pedagogiske delen fokuserer på konfliktperspektiver i undervisning, og på forholdet mellom vitenskapelige og hverdagslige begreper. Noe av bakgrunnen for valg av tema er at fundamentalisme er et dagsaktuelt begrep. Det er et ord som brukes av media og i dagligtale uten klare henvisninger til hva som egentlig menes. Også i faglitteraturen fremstilles begrepet som komplekst, men vi har likevel valgt ut én faglig definisjon som danner mye av grunnlaget. Den er formulert av professor i religionshistorie Torkel Brekke, og lyder: fundamentalisme er (...) religiøse gruppers aktive motstand mot den forvitring av religiøs autoritet i både privat og offentlig liv som har funnet sted fra omkring 1850 som følge av nasjonalstatens sekulariserende effekter på samfunn over hele verden (2008:7). For å besvare problemstillingen har vi valgt en kvalitativ tilnærming, og metodene for å samle inn dataene er parintervju og elevtekster. Et av hovedfunnene til prosjektet er at majoriteten av informantene tenker på islam når de hører ordet fundamentalisme, men kristendommen blir også nevnt av mange. Likevel viser datamaterialet at fundamentalisme også knyttes til andre religioner, og både jødedom og buddhisme blir nevnt konkret. Et annet viktig funn er at mange informanter beskriver fundamentalisme som noe svært negativt, og også som noe voldelig. I tillegg er det et sentralt poeng i drøftingskapitlet at media har mye å si for informantenes oppfatninger. Elevenes oppfatninger karakteriseres i studien som hverdagslige , og det ser ut til å være en spenning mellom denne forståelsen, og en mer vitenskapelig forståelse av begrepet fundamentalisme. Dette vil trolig ha implikasjoner for religionsfaget i skolen. I den forbindelse presenteres et perspektiv på å integrere fundamentalisme som begrep i undervisningen, som et eksempel på intern religionskonflikt.nor
dc.language.isonor
dc.titleEn kvalitativ studie av hvordan et utvalg elever oppfatter begrepet fundamentalisme.nor
dc.typeMaster thesis
dc.typeGroup thesis
dc.date.updated2014-09-08T22:03:09Z
dc.creator.authorMerckoll, Ida Bjørnevaag
dc.identifier.urnURN:NBN:no-45314
dc.type.documentMasteroppgave
dc.type.documentGruppeoppgave
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/40633/1/Masteroppgave---RELDID4090-av-Merckoll-og-Oygard.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata