Sammendrag
Tema for oppgaven er å undersøke lesing av fagtekst i eksamensrettet grunnskole for voksne. Forskning på leseforståelse har vist at det å aktivere bakgrunnskunnskaper ved lesing av tekst fører til bedre leseforståelse. Oppgaven søkte å kartlegge i hvilken grad lærerne aktiverte elevenes bakgrunnskunnskaper ved lesing av samfunnskunnskapstekster, og om lærernes praksis predikerte elevenes leseforståelse.
Innenfor grunnskoler for voksne er det noen skoler som er medlem av NAFO s nettverk av fokusvirksomheter. Masteroppgaven søkte å kartlegge om tilhørighet til nettverket av fokusvirksomheter ga utslag i ulik praksis i forhold til å aktivere elevenes bakgrunnskunnskaper og om dette eventuelt kunne måles i elevenes leseforståelse.
Masteroppgaven har en teoretisk del og en empirisk del. Den teoretiske delen undersøkte begrepet leseforståelse og presenterer forskning på hva som fører til leseforståelse og hvordan det arbeides med leseforståelse i skolen.
Masteroppgavens empiriske del er bygget opp rundt fire problemstillinger:
1. I hvilken grad aktiverer lærerne elevenes bakgrunnskunnskaper ved lesing av tekst i samfunnsfag?
2. I hvilken grad predikerer læreres selvrapporterte vektlegging av aktivering av bakgrunnskunnskaper elevenes leseforståelse når det kontrolleres for kjønn, ordavkoding, skolegang og bakgrunnskunnskap?
3. I hvilken grad er deltagelse i NAFOs nettverk av fokusskoler relatert til læreres selvrapporterte undervisningspraksis og etter/videreutdanning?
4. I hvilken grad predikerer status som fokusskole elevenes leseforståelse også når det kontrolleres for kjønn, ordavkoding, skolegang og temakunnskap og lærernes selvrapporterte vektlegging av arbeid med vokabular og aktivering av temakunnskaper?
Datainnsamlingen ble foretatt i februar/mars 2013. Utvalget besto av 42 samfunnsfagslærere og deres 380 avgangselever fordelt på 34 skoler og voksenopplæringssenter med eksamensrettet grunnskole for voksne. Skolene i utvalget er fordelt på 18 fylker. Elleve av disse skolene er med i NAFOs nettverk av fokusvirksomheter. Alle elevene i utvalget var minoritetsspråklige.
Masteroppgavens metodiske tilnærming er kvantitativ. Masterstudien søkte å måle lærernes aktivering av bakgrunnskunnskap og vektlegging av aktivering av bakgrunnskunnskap i forbindelse med lesing av tekst i samfunnsfag. I tillegg målte den henholdsvis elevenes avkodingsferdigheter, elevenes forkunnskaper om temaet Identitet og kjønnsroller, og elevens temakunnskap/leseforståelse etter at de hadde lest en tekst om dette temaet. Hele datatilfanget med unntak av resultater fra ordkjedetesten ble samlet inn via nettbaserte spørreskjema. Datatilfanget ble analysert i SPSS Statistics. Det ble foretatt regresjonsanalyser for å finne i hvilken grad ulike variabler forklarte varians i elevenes leseforståelse. I tillegg ble det foretatt t-tester for å sammenligne resultater fra fokusskoler og andre skoler (skoler som ikke er med i NAFOs nettverk), deskriptive analyser og korrelasjonsanalyser.
Oppsummering
Lærerne i samfunnsfag rapporterte om ulike tiltak for å aktivere bakgrunnskunnskaper, mest brukt er tiltak for å aktivere kunnskap fra hverdagserfaringer og temakunnskaper. De rapporterte også om vektlegging av aktivering av temakunnskap. En sammenligning av lærere fra fokusskoler og andre skoler viser at det ikke er vesentlig forskjell på det som rapporteres. Derimot har lærere fra fokusskoler signifikant mer etter/videreutdanning på alle områder som er målt. Den største forskjellen er i utdanning innen norsk som andrespråk der hver tredje lærer på en fokusskole har denne utdanningen mot en av 27 på andre skoler.
Regresjonsanalyser viste at to variabler knyttet til lærere er positive og signifikante prediktorer for elevenes leseforståelse og forklarte varians på selvstendig grunnlag. Den ene var læreres vektlegging av arbeid med temakunnskap, den andre var læreres arbeidstilknytning til en fokusskole.
Resultatene fra målingen av elevenes ordavkodingsferdigheter kan gi grunn til bekymring. Snittet på resultatene for elevene i utvalget ligger to standardavvik under andre elevgrupper fra tiende trinn som har tatt denne prøven i forbindelse med ulike forskningsprosjekt. Resultatene viser også at elevenes ordavkodingsferdigheter korrelerer med leseforståelse på en måte en vanligvis forventer hos begynnerlesere. Dette kan tyde på at elevene mangler grunnleggende leseferdigheter.