Abstract
Bakgrunn: Formålet har vært å undersøke de psykometriske egenskapene til det
intervjuerbaserte, diagnostiske foreldreintervjuet The Preschool Age Psychiatric Assessment
(PAPA). Instrumentet kartlegger psykopatologi hos barn mellom to og fem år. Interrater- og
test-retestreliabilitet, og intervjuets konvergerende og divergerende validitet, har blitt
undersøkt. Oppgaven bygger på datamateriale fra forskningsprosjektet Preschool ADHD:
Early characteristics, developmental trajectories, risk- and protective factors in a prospective
birth cohort (forkortet ADHD-studien) som er et samarbeidsprosjekt mellom Nasjonalt
Folkehelseinstitutt og Oslo universitetssykehus HF. Alle andregangsintervjuer i testreteststudien
ble gjennomført av forfatterne. Øvrig data ble innsamlet av forskningsassistenter
(inkludert forfatterne) i ADHD-studien. Metode: Totalt 79 intervjuer ble inkludert i utvalget
for interrateranalyser. Intervjuene ble reskåret. 50 barn deltok i test-reteststudien, og deres
foreldre ble intervjuet ved to anledninger med gjennomsnitt 16 dagers mellomrom. De samme
foreldrene besvarte Early Childhood inventory-4 (ECI-4). Resultat: For symptomkategoriene
var det god interraterreliabilitet. Nivåene varierte mellom 0.38 og 0.84 på kategoriske
variabler målt med Cohens kappa. På kontinuerlige variabler var nivåene mellom 0.21 og 1.00
målt med intraklassekorrelasjon. Resultatene viste varierende test-retestreliabilitet, med nivåer
på 0.31-0.58 for kategoriske variabler målt med Cohens kappa, og 0.41-0.82 på kontinuerlige
variabler målt med intraklassekorrelasjon. Den divergerende validiteten var god når barn med
og uten signifikante symptomer ble sammenlignet. Den konvergerende validitet viste
varierende og svakt samsvar for kategoriske skårer. Konklusjon: Funnene i studien indikerer
tilstrekkelig gode reliabilitetsegenskaper for videre bruk av PAPA i klinikk og forskning.
Tilstrekkelig reliabilitet muliggjør undersøkelse av validiteten av diagnostiske nosologier og
epidemiologisk forskning på førskolebarn. Forskjellen i stabilitet og validitet målt i kategorier
og dimensjoner tyder på svakheter ved bruk av de gjeldende diagnostiske kategoriene på
førskolebarn.