Abstract
Masteroppgaven er en kvalitativ studie av religionslæreres forståelse og anvendelse av læreplan, i dette tilfellet L97. Oppgavens samlede problemstilling lyder som følger:
”Hvordan blir læreplanen forstått og iverksatt av ulike religionslærere, og hvordan influerer religionslærernes eget livssyn på forståelsen og iverksettelsen av læreplanen?”
Oppgavens hovedfokus innbefatter dermed en empirisk analyse av læreplanpraksis, hvor forskningsspørsmålene ble belyst ut fra semistrukturerte dybdeintervju med seks religionslærere.
Goodlads læreplanteoretiske begrepssystem er studiens generelle teoretiske ramme. Fokus har lagt på religionslæreres forståelse og fortolkning av det Goodlad beskriver som den formelt vedtatte læreplan, den oppfattede læreplan, den iverksatte læreplan og forholdet mellom disse. Læreplanvirkeligheten spenner ifølge Goodlad over et stort felt, og sentralt i hans tenkning er at læreplanen kan bli lest, tolket og forstått forskjellig på de ulike nivåene. Læreplanen inneholder dermed en tolkningsdimensjon som gir lærerne stort handlingsrom. Lærerne står dessuten i mange ulike kontekster som influerer på hvordan læreplanen blir oppfattet og praktisert. Jo mindre spesifikk den formelle læreplanen er, jo flere læreplanavgjørelser faller på den oppfattede delen av modellen. Gjennom beslutninger på ulike nivåer, og tolkninger og handlinger knyttet til disse nivåene, gjennomgår læreplanen således en prosess som gjør at den kan endre karakter og virkning, og undervisning etter samme plan vil kunne te seg svært forskjellig. Det kan dermed fort bli stor avstand mellom intensjon og virkelighet.
I masteroppgaven blir Goodlads læreplanteoretiske begrepssystem brukt på to ulike måter: i analysen blir Goodlads begrepssystem ikke gjort til gjenstand for drøfting, men brukt som formale kategorier for å skjelne mellom ulike nivåer i datamaterialet. I den avsluttende drøftingen har jeg derimot gått mer inn på substansen og funksjonaliteten i Goodlads modell. Goodlad sin modell beskriver i all hovedsak læreplan-prosesser og fortolkningspotensiale, men ikke tolkningens innhold. For å kategorisere lærernes ulike syn, relatert til tolkningens innhold og som dermed ikke fanges opp av Goodlads begrepssystem, har jeg generert analytiske kategorier ”nedenfra”, med utgangspunkt i datamaterialet. Dette er et bevisst valg, som er godt egnet for å analysere mitt materiale, på bakgrunn av at det er lite teoridannelse på feltet, men også fordi hverdagsspråket inneholder mange nyanser med stor verdi som er fruktbare i denne sammenheng. En slik tilnærming er en slags common-sense eller induktiv teoribruk. Dette utgjør da teori/analysebegreper 1, mens Goodlad blir teori/analysebegreper 2. Disse har dermed ulik funksjon i masteroppgaven. For å oppsummere har jeg altså gått inn i analysematerialet med Goodlad sine begreper som åpne kategorier, alle underkategorier som brukes er direkte utledet fra oppgavens empiriske materiale. Sammenfattende kan studiens viktigste konklusjoner oppsummeres slik:
• Respondentene har en relativt enhetlig innholdsmessig fortolkning av den formelle læreplanen uavhengig av ulikheter i tradisjon, erfarings- og personlighetsbakgrunn.
• Respondentene har svært divergerende fagforståelser i den læreplanen de iverksetter, hvilket får utslag i en spennvidde som rommer både misjonerende og religionskritiske fagtilnærminger. Av de to foregående punktene kan det utledes at det ikke er noen direkte sammenheng mellom den fagforståelsen respondentene oppfatter i det formelle dokumentet og den fagforståelsen de velger å iverksette gjennom sin undervisningspraksis.
• Respondentenes eget livssynsmessige ståsted virker ikke inn på hvordan de oppfatter fagforståelsen i det formelle dokumentet, men synes derimot å kunne være en influerende faktor på den fagforståelsen de velger å iverksette.
Den oppfattede læreplan blir dermed ikke nødvendigvis bestemmende, i alle fall ikke som eneste faktor og kanskje ikke som den viktigste faktor heller, for hvilken læreplan respondentene iverksetter slik Goodlad synes å hevde. På bakgrunn av funnene i studien har jeg derfor innkorporert et tilleggsmoment i Goodlads modell som jeg har valgt å kalle den prefererte læreplanen. Funnene indikerer at dersom fortolkningen av den formelle læreplanens intensjoner bryter med respondentenes subjektive preferanser, så er respondentene tilbøyelig til å la den fagforståelsen de selv prefererer være avgjørende for den fagforståelsen de velger å iverksette i sin undervisningstilnærming.
Gjennom denne studien er det blitt klart at den formelle læreplanens målformuleringer har begrenset innflytelse på undervisningspraksisen på skolene. Like fullt utviser respondentene et bevisst og reflektert forhold til hvordan de realiserer sin fagforståelse gjennom klasseromsaktiviteten. Sentrale funn i studien indikerer en religionslærerrolle som er preget av individualitet, autonomi og mangfold. Det er fristende å reflektere over om dette mangfoldet er et problem eller en ressurs for religionsfagene, og hvilke implikasjoner dette kan medføre for den erfarte læreplanen. Det kan vi selvsagt ikke si noe om på bakgrunn av denne studien, men jeg håper det kan reise nye spørsmål til forskning og debatt.