| dc.description.abstract | Sammendrag
Dagens samfunn er preget av pluralisme. Store debatter preger mediebildet i forbindelse med islamsk religion og dens påvirkning på det norske samfunn. Siden jeg tar en lektorutdanning, og skolen kanskje er den største sosialiseringsarenaen i unge menneskers liv, synes jeg det er interessant å kunne se nærmere på hvordan religion og familieforhold påvirker unge menneskers sosialisering inn i det norske samfunn. Det handler om spenningsfeltet mellom det å tilhøre en minoritetsgruppe i et majoritetssamfunn man ofte ønsker å være en del av, og det å føle tilhørighet og lojalitet til egen bakgrunn, religion og familie. Hvordan påvirker familien i forhold til skolen, og hav medfører slik påvirkning? Lever man med to identiteter eller blir dette en splittet identitet? Er det helt uproblematisk å leve på denne måten, eller fører det til tilpasningsvanskeligheter, og i så fall, hva vil dette kunne føre til på sikt? I Pakistan ser man en økende islamisering og en sterkere fundamentalisme jo mer sekulært samfunnet blir. Noe av det samme kan man oppleve innen enkelte pakistanske miljøer i Norge også, mens andre miljøer blir mer ”vestlige” og tilpasser seg et pluralistisk samfunn. Hva skyldes disse ulikhetene, og hvordan forholder man seg til disse ulike verdenene som ung jente?
Denne oppgaven handler om unge norskpakistanske jenter i alderen 15 til 17 år, deres forhold til identitetsarbeid og de ulike arenaer de opererer på. Generelt er ungdomstiden en tid fylt med usikkerhet, valg og prioriteringer både kroppslig og mentalt. Den spesielle utfordringen jeg tar opp i min oppgave er hvordan islam som religion påvirker denne gruppens liv, om religionen er avgjørende for valg de tar og hvordan de lever, eller om andre påvirkningsfaktorer spiller en like stor rolle for deres verdier, holdninger og identitet.
Fremstillingen av analysen er basert på utsagn fra fem informanter. Den representerer ikke en generell gruppe eller en større mengde innsamlet datamateriell enn det mine respondenter har gitt klart uttrykk for. Dette er en del av ”livsverden” til dette utvalget av respondenter, sett i et enkelt diskurspsykologisk perspektiv. Dette betyr at informantens utsagn ikke blir sett som meningsytringer, men som elementer i en konstruksjon av identitet. Det jeg fokuserer på er basert på det informantene har sagt, og noe kunne ha sett annerledes ut ved valg av andre informanter. Likevel står mine funn i et tydelig forhold til det andre forskere har gjort – så vel bekreftende som utfyllende og kontrasterende.
I følge Christine Jacobsen (Jacobsen 2002) har studier av muslimer i Norge lagt relativt liten vekt på hvordan den norske konteksten påvirker utformingen av muslimsk identitet, praksis og religionsforståelse. Mye av den forskningen som er gjort, er relatert til politiske løsninger ulike måter å integrere innvandrere i det norske samfunn; i skole, utdanning og arbeidsliv.
Jacobsen henviser til tidligere forskning (Graig Calhoun) hvor enspråklighet og enkulturalitet ble oppfattet som normen. Hun hevder dette rammeverket for lengst er problematisert og at man har innsett at det slett ikke er uvanlig å leve i flere verdener samtidig. En motreaksjon på dette er nettopp når Sissel Østberg peker på at norskpakistanske barns kulturelle identitet er kontekstuell og prosessuell, at barna utvikler det hun kaller ”plurale integrerte identiteter” (Jacobsen 2002). Mye av den bakgrunnslitteraturen jeg har brukt i oppgaven er derfor hentet fra studier av Østberg og Jacobsen, med støtte av andre forskere og studier på området som Hagen og Qureshi, Sand, Winje m.fl.
Oppgavens hovedproblemstilling er hvordan religionen påvirker norskpakistanske unge jenters identitet, og hva dette medfører i forhold til sosialisering i det norske samfunn. Denne problemstillingen omhandler en rekke ulike begreper og arenaer. Gjennom definering av sentrale begreper, støttelitteratur og tidligere studier på området, vil jeg gjennom egen empiri og analyse forsøke å komme frem til data som støtter eller kontrasterer tidligere datafunn. Selv om temaene i oppgaven er relatert til hverandre, vil det likevel være noe ulikt fokus i de ulike kapitlene. Dette gjør fremstillingen mer håndterlig og sammenfattes i argumentasjonen i siste kapittel.
I kronologisk rekkefølge tar de ulike kapitlene for seg en definering og avgrensing av begreper og bakgrunnslitteratur som er relatert til oppgaven. Kapittel 1 er delt i to hoveddeler, hvor den første delen er avgrenset til religionsbegrepet og en fellesomtale av identitet, sosialisering og kultur. Innledningsvis stiller jeg også spørsmål om hvilken plass skolen, som den kanskje største sosialiseringsarenaen i unge menneskers liv, har i denne sammenheng. Et avsnitt om skolens verdigrunnlag, rammebetingelser og læreplaner har derfor fått plass under dette avsnittet.
Videre tar jeg for meg bakgrunnslitteratur inndelt i underoverskrifter som angir relevante områder hvor mine informanter har gitt uttrykk for påvirkning i deres liv. Dette omhandler temaene: Verdier og tilhørighet, familie og relasjoner, identitet og ungdomstid, frihet og autonomi, media og hendinger i samfunnet, religion, fritid, ekteskap, skole og KRL faget. Avslutningsvis i dette kapittelet legger jeg vekt på litteratur som fremmer spørsmålet om vi er i ferd med å se en fremvekst av nye kulturelle grupper og identiteter, eller om disse trekkene bare legger en ny dimensjon til allerede definerte kulturer.
De ulike avsnittene innen metodekapittelet belyser både metode som teori og hvilke metodiske avklaringer jeg har gjort, og neste kapittel omhandler i hovedsak for seg empiri og analyse. Disse er fordelt på to hovedområder: Det første hovedområdet har fått overskriften ”Arenaer innenfor de unges ’livsverden’”. Her blir påvirkning fra hjem og familie, religion, skole og utdanning, venner og fritid, og samfunnsmessige hendinger/ medieomtale beskrevet i egne avsnitt. Det andre hovedområdet har fått overskriften ”Verdier”, med underavsnitt som beskriver konkrete verdier som familie, medbestemmelse, likestilling og frihet.
Kapittel 4 er selve drøftingsdelen av oppgaven. Jeg har kalt dette ”Sammenfallende og kontrasterende funn i forhold til tidligere studier”, da mye av hensikten med denne oppgaven er å se på hva i mitt materiale som støtter tidligere funn i studier på samme tema. Likeledes ønsker jeg å se om det finnes kontrasterende funn, og hva dette i så fall innebærer. Jeg reiser her en problemstilling som er svært lite omtalt i for eksempel Østberg sin studie; nemlig om dette området er like problemfritt for alle, slik hun kan gi uttrykk av.
Kapittel 5 er et avslutningskapittel hvor jeg innledningsvis har hentet et eksempel fra en langvarig debatt i media. Etter min mening viser denne debatten relativt tydelig hvor komplekse og vanskelige spørsmål mange av utfordringene i oppgaven omhandler.
Problemstillingen berører flere utfordrende og omdiskuterte problemfelt. Religion, identitet, sosialisering og ”det norske samfunn”, er alle begreper som vanskelig kan defineres på noen enkel og entydig måte. Forståelsen av begrepene avhenger av brukerens bakgrunn, kontekst, menneskesyn og livssyn, og selv innenfor definerte ideologiske og religiøse grupper finnes det ulike holdninger og forståelse av livssyn.
Oppgaven har vist hvordan religion er en påvirkningsfaktor i identitetsarbeidet, men den har også vist at religion kun er én blant mange påvirkningsfaktorer og ikke står på egne ben i forhold til identitet. Bakgrunn, oppdragelse, historiske tradisjoner og religion er alle blant de faktorer som styrer våre holdninger, verdier og identitet, og således også vår sosialisering i det norske samfunnet. Jeg har vist til kristne miljøer i Norge som har internalisert mange av de samme holdninger og verdier som er utpreget i de norskpakistanske miljøene som er gjenstand for min studie.
Analysen av mitt datamateriale belyser hvordan mine informanter konstruerer egen identitet i forhold til ulike temaer og livsarenaer. Analysen munner ut i en rekke funn som sammenfaller med resultater fra tidligere forskning, men det finnes også vesentlige forskjeller i forhold til tidligere forskningsresultater. Jeg reiser en problemstilling som er svært lite omtalt i for eksempel Østberg sin studie, nemlig hvordan livsverden fortoner seg for de norskpakistanske jentene som bryter med det tradisjonelle pakistanske. Hvordan oppleves dette for dem, hvilke konsekvenser kan dette få, og hva forholder de seg til når det gjelder familie og venner? For videre forskning vil det derfor være interessant å undersøke hva som skiller disse funnene og hvordan dette kan forståes i en videre sammenheng.
Mine informanter ser alle ut til å ha internalisert det utvalget av verdier jeg behandler i denne oppgaven, og vil fra et utenfra-ståsted kunne betraktes som ”vanlig” norsk ungdom, med vanlig norsk livssyklus, til tross for at de har en annen religion og identifiserer seg som pakistanere. Dersom alle de potensielle informantene hadde deltatt, kunne studien ha dokumentert en større bredde i utprøving av identitet. Likevel har studien gitt klart uttrykk for at disse forskjellene finnes, og jeg har stilt spørsmål om hvordan disse funnene kan brukes i videre forskning.
I avslutningsdiskusjonen har jeg lagt like stor vekt på å stille spørsmål som det å gi svar. Dette har sammenheng med at identitet utvikles i samhandling i en kontinuerlig prosess, og er avhengig av bakgrunn, samfunn og kultur. Identitet er ikke statisk og uforanderlig, men endres over tid uansett religion eller livssyn og stiller oss stadig overfor nye utfordringer. Samfunnets og individers verdier forandres kontinuerlig, og livssynsmessige grupperinger endres i takt med dette. Derfor mener jeg at en sentral utfordring for forskningen er å utforske identitetsdanning på tvers av religiøs og etnisk tilhørighet og har her lagt vekt på at skillelinjene går like mye på tvers av grupper som mellom grupper. Sett i et slikt perspektiv går ikke skillet mellom ”oss” og ”dem”, men mellom ulike holdninger og livsforståelse på tvers av etnisitet. Etter min mening er dette perspektiver som bør ha stor betydning i forhold til religionsdidaktikk i et stadig mer flerkulturelt samfunn. | nor |