Sammendrag
Med utgangspunkt i en studie av sensitive munn- og språklyder hos Lauryn Hill og Kate Bush tar denne masteroppgaven tar for seg forholdet mellom musikkens materialitet og musikk som representasjon. Etter en kort introduksjon begynner jeg i andre kapittel med å diskutere noen vanlige problemstillinger knyttet til hvordan vi forstår et vokalt uttrykk i populærmusikk, med utgangspunkt i kapitlet om stemme i Performing Rites av Simon Frith. Momenter som dukker opp underveis i denne diskusjonen reiser spørsmål om hva som foregår ved persepsjon av musikk. Jeg bringer dermed teorier om persepsjon av musikk formulert av Eric Clarke i hans bok Ways of Listening inn i denne diskusjonen. I tredje og fjerde kapittel analyserer jeg vokalt uttrykk hos Lauryn Hill og Kate Bush med spesielt fokus på sensitivitet i deres munn- og språklyder. Roland Barthes’ essay “The Grain of the Voice” står sentralt i disse analysene, og jeg argumenterer underveis for at de to sangerne kan ha en grain-kvalitet i sine vokaluttrykk. Ut fra analysene reiser det seg en del spørsmål, blant annet om forholdet mellom forskjellige meningsnivåer i musikk og om forholdet mellom musikk som representasjon og om musikkens materialitet. I drøftingen av disse spørsmålene i oppgavens femte kapittel gjør jeg først og fremst bruk av teoriene om musikk og persepsjon fremsatt av Clarke i Ways of Listening og teorier om musikk og mening formulert av Leonard B. Meyer i Emotion and Meaning in Music, og av Christopher Small i Musicking – The Meanings of Performing and Listening. Jeg argumenterer underveis for at ”musikken i seg selv” har en egen evne til å fremkalle følelser hos lyttere og at vi som lyttere også kan oppleve en form for indre mening i muskken som går forut for refleksjon og abstraksjon. Muligens er det jeg til slutt forsøker å oppnå, en dypere forståelse av hva en musikalsk erfaring egentlig er – eller kanskje heller hvilke trekk ved totalopplevelsen av et musikalsk uttrykk som ikke kan sies å være en musikalsk erfaring.