Sammendrag
Hvordan fungerer leksikontekster i møte med ungdomsskoleelever? Forstår elevene innholdet i tekstene? Egner tekstene seg som læremiddel i ungdomsskolen?
I dette arbeidet har jeg kartlagt, tolket og analysert fire faktorer som jeg antok kunne ha betydning for unge leseres forståelse av artikler i Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon. Arbeidet fordelte seg på denne måten:
implisitt informasjon i tekstene: tolkning av noe av det som står mellom linjene i tekstene
tekstenes tekststruktur: analyse av tekstenes hierarkiske struktur
tekstenes innholdssammenheng: analyse av referentkjeder og referentkoplinger
tekstene som selvstedige enheter og et hele: eksempler på forhold mellom tekstene og
andre artikler i leksikonet
Med utgangspunkt i resultatene fra disse undersøkelsene gjennomførte jeg en leseundersøkelse med fem ungdomsskoleelever og de samme tekstene. Undersøkelsen
viste at elevene bare hadde forstått en liten del av tekstinnholdet til tross for at de opplevde tekstene som lette.
Resultatet av tekstanalysene og intervjuundersøkelsene tyder på at det er en sammenheng mellom tekststruktur og innholdssammenheng og leseforståelse, men at også andre faktorer ser ut til å påvirke leseforståelsen. Den viktigste observasjonen var at det er et stort avvik mellom tekstenes modellesere og elevene som deltok i undersøkelsen, noe som blant annet kommer til syne gjennom tekstenes ordforråd, krav til bakgrunnskunnskaper og krav til leksikalsk kompetanse.
Resultatet av arbeidet viser at disse leksikontekstene bør leses sammen med voksne som kan forklare og utdype tekstene, hvis de skal fungere som læremiddel i ungdomsskolen.
Materialet i dette arbeidet er svært begrenset og kan ikke brukes til å trekke generelle slutninger, men det kan i en større sammenheng være et lite bidrag til å si noe om hvordan fem elever forsto to leksikontekster. I og med at det finnes få studier av unge leseres forståelse av slike tekster, håper jeg andre kan dra nytte av mine resultater i senere undersøkelser.