Sammendrag
Denne oppgaven handler om en type språkendringsprosess som kalles grammatikalisering, og om hvordan den har påvirket en gruppe ord i moderne standard russisk, som kalles relatornomen. Relatornomen er en syntaktisk kategori som ikke er typisk for russisk språk. Et relatornomen er en type substantiv som betegner en ikke-spesifikk avgrensning av et legeme. Ord som ”topp”, ”side” og ”ende” kan være relatornomen. De betegner deler av et objekt, men skiller seg fra for eksempel ”hank” (på en tekanne) eller ”hjul” (på en bil), på den måten at de ikke har noen egen, distinktiv form. Det er umulig å forestille seg ”en side” hvis man ikke vet hva den er ”en side av”. Grammatikalisering er en prosess der leksikalske ord blir grammatiske og grammatiske ord blir mer grammatiske. Leksikalske ord kjennetegnes av mye semantisk betydning og stor grad av autonomitet. De mest leksikalske, altså meningstunge, ordene tilhører ordklasser som substantiv og verb. De mest grammatiske ordene er slike ord som for eksempel preposisjoner, klitika og artikler. Jeg har sett på hvordan grammatikaliseringsprosessen arter seg i tilfeller hvor relatornomen blir grammatikalisert slik at de går over til å fungere som deler av preposisjoner som betegner plassering i rom. Mer spesifikt har jeg valgt meg ut en spesiell syntaktisk kategori av preposisjoner som betegner det Jackendoff() har kalt aksiale deler. Hans teori om aksiale deler er et bidrag til kognitiv lingvistikks forskning på språkbrukeres fremstilling av objekters plassering i rom, nærmere bestemt langs tre akser, ”side-ende”, ”topp-bunn” og ”front-akter”, som man tenker seg at er trukket gjennom et referanseobjekt som andre objekter plasseres i forhold til. I eksempelet ”ballen er ved siden av bilen” kalles ballen for plasseringsobjektet, bilen er referanseobjektet og siden er et grammatikalisert relatornomen som, som del av preposisjonen ved siden av, betegner en plassering langs referanselegemets side-ende-aksen.