Abstract
Avhandlingen foretar en tematisk analyse av arkitekt Knut Knutsens produksjon etter krigen, belyst gjennom de tre byggverkene Villa Natvig (1946), Sommerhuset i Portør (1949) og Ambassaden i Stockholm (1952).
Gjennom en diskursiv analyse av sekundærlitteraturens beskrivelser av Knutsens arkitektur, blir deres karakteristikker forsøkt plassert i en historiografisk og teoretisk sammenheng. Sekundærlitteraturen har i stor grad fokusert på Knutsens enkeltverk og forsøkt å plassere disse i stilistiske og formale kategorier. En større grad av inngående analyser og diskusjoner om Knutsens arkitektoniske uttrykk finnes ikke, dette til tross for at han har blitt betegnet som en av de mest sentrale aktørene i den norske etterkrigstiden.
Som utgangspunkt for en nylesning av Knutsens arkitektur blir hans tekster og artikler om arkitektur viktige. Knutsen understreker i sine tekster naturens betydning for utformingen av en arkitektur som var human og satte mennesket i sentrum. Knutsen ønsket å benytte naturens former og uttrykk som en modell for utformingen av en arkitektur som skulle være naturlig og tilpasset omgivelsene.
Naturens betydning for Knutsens arkitekturutforming har ikke blitt inngående analysert i litteraturen, og det nevnes ofte bare i korte ordelag at hans arkitektur ønsket å tilpasse seg naturen.
Knutsens fokus på temaet natur dannet derfor grunnlaget for avhandlingens tematiske analyse. Ved å benytte tre typologisk ulike byggverk, ble det mulig å analysere naturens rolle både i bredden og dybden. I forbindelse med den tematiske gjennomgangen av natur, blir nyere litteratur som tar for seg internasjonale arkitekter i etterkrigstiden gjennom tematiske lesninger benyttet. Samtidig gjorde bruken av utenlandsk litteratur det mulig å sammenlikne Knutsens uttrykk med andre arkitekter han var inspirert av.
Gjennom en besvarelse av de overnevnte aspektene ved sekundærlitteraturen, Knutsens tekster og en analyse av hans byggverk, er avhandlingens intensjon å foreta en nyansert lesning av Knutsens arkitektur.