Abstract
Fotografen Alberto Diaz Gutiérrez (1928-2001), bedre kjent som Alberto Korda, tok i 1960 et snapshot av Ernesto ”Che” Guevara de la Serna (1928-1967). Korda ga senere dette portrettet tittelen Guerrillero Heroico. Portrettet blir omtalt som vår tids mest reproduserte fotografi.
Denne oppgaven behandler den visuelle kulturen som har oppstått rundt dette fotografiet, og tar i den sammenhengen utgangspunkt i de historiske kontekstene som synes medvirkende til at Guerrillero Heroico forflytter seg kulturelt og geografisk. Den teoretiske og metodiske innfallsvinkelen ligger innenfor feltet visuell kultur, nærmere bestemt i W.J.T. Mitchells bok What do pictures want? The lives and loves of images.
Oppgaven har to deler, del I redegjør for Mitchells standpunkt og forståelse av visuell kultur. Her vektlegges begrepene image, objekt og media. Videre presenteres hans forståelse av idolatri og ikonoklasme, og hvordan han betrakter menneskers relasjon til image/picture som et affektivt forhold. Det er i denne sammenhengen han presenterer forståelsen av at man forholder seg til bilder innenfor et utvidet felt av visuell kultur som om de skulle vært levende. Han skifter således fokus til hvordan bilder inngår i sosiale og symbolske konstruksjoner. Mitchell gjør en sammenstilling av begrepene idol, totem og fetisj og revurderer disse innenfor hans forståelse av hvordan man relaterer seg til de visuelle aspektene ved kulturfeltet. Videre presenteres Mitchells begrep om media, som han forstår som både materiell og sosial praksis.
Del II gjør en lesning av den visuelle kulturen omkring Guerrillero Heroico i en historisk kontekst opp mot Mitchells begreper. Mitchell anser ikonoklasme for å være en kreativ handling, hvilket innebærer at idet et idol blir ødelagt, vil det gjennom sosiale settinger dannes et nytt bilde av idolet som ødelagt. Denne oppgaven forsøker å se henrettelsen av Che som en ikonoklastisk handling, en som gir rom for Guerrillero Heroico Kordans portrett til å innta rollen som symbolsk senter for den visuelle kulturen som knyttes til dette fotografiet og til Che Guevara.
Videre legger oppgaven frem historien om hvordan Alberto Karda tok fotografiet, og for de historiske sammenhengene hvor dette bildet først opptrer på og utenfor Cuba. Den fotografiske praksisen på Cuba i revolusjonens tidlige år drøftes som en av rammene hvor dette fotografiet har sitt utgangspunkt.