Sammendrag
Denne oppgaven omhandler utviklingen av et marked for norsk kjøkkentøy i aluminium. Ved å studere kjøkkentøyproduksjonen til A/S Nordisk Aluminiumindustri (Nordisk) i Holmestrand viser jeg hvordan bedriften har påvirket og tilpasset seg utviklingen av et marked for kjøkkentøy i aluminium. Fokuset er konsentrert om hvordan bedriftens merkevare Høyang ble så dominerende på det norske kjøkkentøymarkedet. I løpet av mellomkrigstiden utviklet Nordisk seg til landets største produsent av kjøkkentøy og beholdt posisjonen til langt ut på 1960-tallet.
I løpet av 1960-årene ble kjøkkentøyproduksjonen i Holmestrand fortrengt av andre typer varer, og det kan synes som om Nordisk ga avkall på en produksjon som i særdeleshet hadde tilført bedriften et kvalitetsstempel og godt omdømme gjennom en årrekke. Vesentlige deler av kjøkkentøyproduksjonen ble flyttet ut av bedriften til det som i årevis hadde vært hovedkonkurrenten, A/S Il-O-Van Aluminiumvarefabrik i Moss. Etter hvert kom kjøkkentøyproduksjonen i Holmestrand til å opphøre helt for å bli videreført av bedriften på andre siden av fjorden. I ettertid kan det synes vanskelig å forstå hva som bevirket en slik utvikling og hvorfor det ble slutt på all produksjon av Høyang-artikler i Holmestrand. Til sammen utgjør spørsmålene oppgavens hovedtema og er gjenstand for undersøkelse.
Oppgaven er kronologisk organisert innenfor tidsrommet 1920 til 1968, og de to konkurrerende bedriftene har blitt sammenliknet i de ulike tidsrom som oppgaven omfatter. Et komparativt grep, der Nordisk er hovedbedriften og Il-O-Van sammenlikningsobjektet, har vært nødvendig for å forstå hvorfor Nordisk tilsynelatende ga avkall på en velrenommert kjøkkentøyproduksjon i Holmestrand. Når det gjelder det konkrete hendelsesforløpet har det blitt analysert på bakgrunn av det kontekstuelle rammeverket, som gir perspektiver både på forbruk og økonomiske forhold.