Abstract
Dolus eventualis er en forsettsform i norsk strafferett. Den er skapt i rettspraksis og ble kodifisert med Straffeloven av 2005. Under arbeidet med ny straffelov ble skyldformen opprinnelig foreslått opphevet av Straffelovkommisjonen i delutredning VII. Justisdepartementet kom derimot til motsatt slutning og kodifiserte i stedet forsettsformen. Det som har aktualisert problemstillingen er tre Høyesterettsdommer avsagt i perioden juni til august 2009. Alle tre dommene ble opphevet med vesentlig samme begrunnelse, nemlig at det ikke kunne utelukkes at innholdet i begrepet dolus eventualis ikke var riktig forstått. I oppgaven redegjør jeg for det første for begrepet dolus eventualis. Videre ser jeg på de utfordringene begrepet volder med særlig fokus på de nylig avsagte dommene.