Sammendrag
I denne masteroppgaven undersøkes selvkritikk og aktivisme i Liv Køltzows roman Hvem bestemmer over Bjørg og Unni? (1972). Romanen er psykologisk og samfunnskritisk. Oppgaven streber etter å vise hvordan verkets selvkritikk har sammenheng med kjønn. Den litterære fremstillingen av selvkritikk og aktivisme argumenteres som viktig for å tilgjengeliggjøre bokens frigjøringstematikk for leseren. 1970-tallets kvinnekamp ligger som et bakteppe for verket. Bjørg og Unni er selvkritiske og bekymrede på grunn av mangelen på anerkjennelse fra samfunnet og mennene i livet sitt, samt mangelen på fellesskap. Trange kjønnsnormer i tiden gjør de redde og usikre. Sandra Gilbert og Susan Gubars engel/monsterdikotomi anvendes for å analysere frykten, passiviteten og selvkritikken til Bjørg og Unni. Engel/monster-dikotomien er både et skildret element i teksten, men også grunn for Bjørg og Unnis frykt for å ta plass. Virginia Woolf sine teorier om intellektuell frihet og engleidealet brukes for å belyse sider ved passivitet og aktivitet i et kjønnsperspektiv. Simone de Beauvoir sitt tankegods om sammenhengen mellom feminisme og felleskap. Avslutningsvis følger et refleksjonskappittel om bokens litterære fremstilling. Det argumenteres for at perspektivet i romanen og litterære virkemidler bidrar til å tilgjengeliggjøre bokens frigjøringstematikk for leseren. Moderne perspektiv på selvkritikk og anerkjennelse tilføres analysen av psykologene Aksel Sinding, Sigrid Skeide og psykiater Tormod Huseby.