Sammendrag
Sammendrag av studien Arbeidstittel. Utviklingshemming og selvbestemmelse i arbeid. Bakgrunn og formål. Selvbestemmelse for mennesker med utviklingshemming er et tema som har blitt fokusert mer på de siste årene. I forbindelse med arbeid har det vist seg at selvbestemmelse kan føre til fordeler når det gjelder arbeidsmuligheter og selvstendighet, likevel har få personer med utviklingshemming i Norge tilgang til arbeidslivet. I tidligere studier har det komt frem resultater som tilsier at de personer med lett grad av utviklingshemming som jobbet i skjermede og ordinære virksomheter, opplevde liten grad av selvbestemmelse. Formål med studien ble å undersøke hvordan selvbestemmelse opplevdes for personer med lett grad utviklingshemming i skjermet arbeid/virksomhet (VTA-S) og ordinært arbeid/virksomhet (VTA-O). Formålet var ikke å sammenligne virksomhetene. Problemstilling og forskningsspørsmål. Problemstillingen i oppgaven ble som følger: “Hvordan oppleves selvbestemmelse for et utvalg personer med lett grad av utviklingshemming som er ansatt i skjermet og ordinært arbeid?” Forskningsspørsmålene var følgende: 1. Har personer med lett grad av utviklingshemming som er ansatt i skjermet og ordinært arbeid innflytelse på valg av egen arbeidsplass? 2. Har personer med lett grad av utviklingshemming som er ansatt i skjermet og ordinært arbeid innflytelse på sin arbeidsdag? 3. Har graden av selvbestemmelse innvirkning på motivasjon for arbeid hos personer med lett grad av utviklingshemming som er ansatt i skjermet og ordinært arbeid? Metode. Den metodiske tilnærmingen i studien var en kvalitativ undersøkelse i form av semistrukturert intervju. Det ble tatt lydopptak og notater i tillegg. Utvalget i studien var en informant fra ordinært arbeid/virksomhet og to informanter fra skjermet arbeid/virksomhet. Rekrutteringen av utvalg ble gjennomført på den måten at det ble sendt informasjonsskriv ut til jobbveiledere/jobbspesialister i skjermet og ordinære bedrifter, organisasjoner som hjalp personer med utviklingshemming i arbeidsrekruttering og brukerorganisasjoner. Datamaterialet av intervjuene ble analysert og kodet, og det ble brukt en tematisk analyse for å finne relevante temaer til resultatene og diskusjonen. Kodingsprogrammet Nvivo 12 ble også brukt som et hjelpemiddel. Resultater av den tematiske analysen ble deltemaene i studien, og hovedtemaene ble et resultat av forskningsspørsmålene: 1) Innflytelse på valg av egen arbeidsplass, 2) Innflytelse på arbeidsdag, og 3) Motivasjon i arbeidet. Deltemaer ble som følger etter kodingsprosessen, 1) Omgivelsenes rolle og egen rolle i valg av arbeidsplass, muligheter mellom arbeidsplasser og viktighet av å ha en arbeidsplass, 2) selvbestemmelse i arbeidsoppgaver og mestring i arbeidsoppgaver, 3) indre motivasjon og ytre motivasjon. Resultater i korte trekk 1.Innflytelse på valg av egen arbeidsplass. Det kom frem at alle arbeidstakerne, uavhengig av å være ansatt i skjermet og ordinært arbeid, hadde liten innflytelse på valg av arbeidsplass. Arbeidsplassen var noe selvbestemt, i form av å takke ja eller nei til tilbudet om arbeidsplassen. To arbeidstakere var likevel veldig fornøyd med å være på sin arbeidsplass, en arbeidstaker var noe mindre fornøyd - likevel fornøyd nok. Alle opplevde at jobben var veldig viktig og hadde stor betydning for dem. 2.Innflytelse på egen arbeidsdag. Arbeidstakerne hadde lite innflytelse på arbeidsdagen, men fortsatt noe innflytelse. Dette gjaldt blant annet i arbeidsoppgaver, hvor de innimellom kunne bytte oppgaver med kollegaer, velge oppskrifter (på bakeri/kjøkken) når det var rolige dager. Alle arbeidstakerne utrykte en mestring, kompetanse og kontroll i sitt arbeid, og kunne gjøre de fleste oppgaver på egenhånd. 3.Motivasjon i arbeidet. Indre motivasjon var noe som virket å være til stede hos alle arbeidstakerne, uavhengig av graden av selvbestemmelse på arbeid. Det så ikke ut til at lite innflytelse og lite selvbestemmelse påvirket motivasjonen. Det virket som de grunnleggende psykologiske behovene for kompetanse og tilhørighet var dekket, og at en viss grad av behovet for autonomi var dekket. Arbeidstakerne gjorde alle arbeidsoppgaver de fikk, selv om noen oppgaver ikke var like ønskelige og gøy. Det kan ha virket som at arbeidstakerne trolig har blitt styrt av en autonom form for ytre motivasjon i de oppgavene som ikke er ønskelig å gjøre, men har bidratt til blant annet tillit, lojalitet og skryt som en belønning. Konklusjon. Selvbestemmelse i arbeid virket å oppleves som varierende. Det virket som informantene heller ikke var veldig bevisst over selvbestemmelse i arbeid, men noe bevisst når det ble påpekt i intervjuene. Noen av informantene kunne ønske de fikk bestemme litt mer selv, men de var likevel fornøyd i arbeidet sitt.