dc.contributor.author | Mørkved, Ellen Martha Wagnild | |
dc.date.accessioned | 2022-08-31T22:02:05Z | |
dc.date.available | 2022-08-31T22:02:05Z | |
dc.date.issued | 2022 | |
dc.identifier.citation | Mørkved, Ellen Martha Wagnild. Du blir hva du leser - En analyse av norske mediers formidling av forskning på overvekt. Master thesis, University of Oslo, 2022 | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/10852/95949 | |
dc.description.abstract | Dette er en analyse av hvordan overvekt blir representert i norske medier som inneholder forskningsformidling. Formålet med denne oppgaven er å svare på forskningsspørsmålet: Hvilke diskurser finnes i forskningsbaserte avisartikler i riksdekkende media som omhandler overvekt, og hva slags subjektposisjoner konstrueres i diskursene? Oppgaven tar utgangspunkt i deler av Norman Faircloughs kritiske diskursanalytiske teori og metode. Datamaterialet er hentet fra norsk riksdekkende media, og består av 267 tekster hvorav 15 av disse nærleses og analyseres. Ved å analysere tekstene fant jeg tre hoveddiskurser: den biomedisinske diskursen, identitetsdiskursen og folkehelsediskursen. I den biomedisinske diskursen blir overvekt representert som et problem fordi det øker risikoen for sykdom. Her er hovedårsaken til overvekt en ubalanse i energiinntak og energiforbruk, men det ligger også til grunn at genetikk kan være en årsak. Det genetiske aspektet kan ha en moralsk fremstilling i at overvekt ikke er noens skyld, men til syvende og sist ligger ansvaret på vektnedgang hos individet. Subjektposisjonene i den biomedisinske diskursen kan skape et bilde av at personer med høy vekt kan mangle kunnskap og viljestyrke, og kan bygge opp under negative stereotyper. I identitetsdiskursen utfordres ideologien om at en sunn kropp er en normalvektig kropp. Her kan overvekt være et uttrykk for iboende menneskelige forskjeller. I tekstene i identitetsdiskursen åpnes det opp for at man kan akseptere sin vekt, og at høy vekt ikke behøver å være en midlertidig vekt. Likevel ligger det et premiss i dette, nemlig at aksept av vekt kommer i riktig rekkefølge. Man må først ha forsøkt å gå ned i vekt, før man kan akseptere sin vekt. Subjektposisjonene i denne diskursen kan åpne opp for et nytt syn på overvekt, hvor det ikke trenger å være definert som et helseproblem eller samfunnsproblem, men også skape begrensninger for personer med overvekt sine handlinger. I folkehelsediskursen er overvekt et samfunnsproblem fordi det kan medføre samfunnskostnader og skape økte sosiale helseforskjeller. Overvekt kan skyldes, i likhet med den biomedisinske diskursen, genetikk eller ubalanse i energiinntak og -forbruk, men det er også samfunnsendringer som kan påvirke om man går opp i vekt. Aktørene i denne diskursen forholder seg til en subjektposisjon som ikke kan ta sunne valg uten strukturelle tiltak eller begrensninger. | nob |
dc.language.iso | nob | |
dc.subject | Kritisk diskursanalyse | |
dc.subject | fedme | |
dc.subject | overvekt | |
dc.subject | diskurser | |
dc.subject | subjektposisjoner | |
dc.subject | stigmatisering | |
dc.subject | aviser | |
dc.subject | media | |
dc.subject | Fairclough | |
dc.title | Du blir hva du leser - En analyse av norske mediers formidling av forskning på overvekt | nob |
dc.type | Master thesis | |
dc.date.updated | 2022-09-01T22:01:03Z | |
dc.creator.author | Mørkved, Ellen Martha Wagnild | |
dc.identifier.urn | URN:NBN:no-98454 | |
dc.type.document | Masteroppgave | |
dc.identifier.fulltext | Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/95949/1/masteroppgave_sosiologi_morkved.pdf | |