Abstract
Dette er en analyse av hvordan overvekt blir representert i norske medier som inneholder forskningsformidling. Formålet med denne oppgaven er å svare på forskningsspørsmålet: Hvilke diskurser finnes i forskningsbaserte avisartikler i riksdekkende media som omhandler overvekt, og hva slags subjektposisjoner konstrueres i diskursene? Oppgaven tar utgangspunkt i deler av Norman Faircloughs kritiske diskursanalytiske teori og metode. Datamaterialet er hentet fra norsk riksdekkende media, og består av 267 tekster hvorav 15 av disse nærleses og analyseres. Ved å analysere tekstene fant jeg tre hoveddiskurser: den biomedisinske diskursen, identitetsdiskursen og folkehelsediskursen. I den biomedisinske diskursen blir overvekt representert som et problem fordi det øker risikoen for sykdom. Her er hovedårsaken til overvekt en ubalanse i energiinntak og energiforbruk, men det ligger også til grunn at genetikk kan være en årsak. Det genetiske aspektet kan ha en moralsk fremstilling i at overvekt ikke er noens skyld, men til syvende og sist ligger ansvaret på vektnedgang hos individet. Subjektposisjonene i den biomedisinske diskursen kan skape et bilde av at personer med høy vekt kan mangle kunnskap og viljestyrke, og kan bygge opp under negative stereotyper. I identitetsdiskursen utfordres ideologien om at en sunn kropp er en normalvektig kropp. Her kan overvekt være et uttrykk for iboende menneskelige forskjeller. I tekstene i identitetsdiskursen åpnes det opp for at man kan akseptere sin vekt, og at høy vekt ikke behøver å være en midlertidig vekt. Likevel ligger det et premiss i dette, nemlig at aksept av vekt kommer i riktig rekkefølge. Man må først ha forsøkt å gå ned i vekt, før man kan akseptere sin vekt. Subjektposisjonene i denne diskursen kan åpne opp for et nytt syn på overvekt, hvor det ikke trenger å være definert som et helseproblem eller samfunnsproblem, men også skape begrensninger for personer med overvekt sine handlinger. I folkehelsediskursen er overvekt et samfunnsproblem fordi det kan medføre samfunnskostnader og skape økte sosiale helseforskjeller. Overvekt kan skyldes, i likhet med den biomedisinske diskursen, genetikk eller ubalanse i energiinntak og -forbruk, men det er også samfunnsendringer som kan påvirke om man går opp i vekt. Aktørene i denne diskursen forholder seg til en subjektposisjon som ikke kan ta sunne valg uten strukturelle tiltak eller begrensninger.