Abstract
Denne masteroppgaven er en undersøkelse av verdensbyggende strategier i Suzanne Collins’ The Hunger Games (2008), som legger grunnlaget for refleksjoner rundt dystopisk verdensbygging generelt. Oppgaven tar særlig for seg spørsmålet om hvordan en fiksjonell verden som er betydelig annerledes enn leserens nåtidige verden bygges opp, og hvordan verdenen deretter formidles til leseren gjennom romanen. For å svare på dette tar jeg utgangspunkt i Nelson Goodmans fem strategier for verdensbygging i Ways of Worldmaking (1978), og bygger videre på denne listen etter hvert som flere strategier avdekkes igjennom analysen. Ettersom The Hunger Games er en dystopi skrevet for ungdom, tar oppgaven også for seg verdensbyggende strategier som er rettet spesielt mot denne målgruppen, hovedsakelig på bakgrunn av å lese dystopier som en metafor for ungdomstiden. Avslutningsvis bruker jeg funnene fra analysen av The Hunger Games til å belyse hvordan strategier som tydelig benytter kjente elementer fra leserens verden som byggeklosser for den nye verdenen, og strategier som sikrer den dystopiske følelsen av klaustrofobi, innestengelse og ufrihet, er sentrale for dystopisk verdensbygging generelt.