Abstract
I nyere tid har det norske folk fattet interesse i hvordan det norske bygdelivet er, og musikken som portretterer dette, nemlig bygderock. Samtidig har det vært en rekke debatter tilknyttet anmelderrollen og hva det egentlig vil si å være en musikkanmelder i dag. Denne masteroppgavens problemstilling handler om denne musikksjangeren, hvordan den har blitt til sett fra et historisk perspektiv og i forhold til dagens teorier knyttet til sjangre og sjangerdannelse, samtidig som anmelderrollen blir undersøkt i forbindelse med bygderock-sjangeren, samtidig som den blir undersøkt fra et historisk perspektiv og i forhold til debattene rundt denne praksisen som har foregått i nyere tid. Denne masteroppgaven er en case studie, hvor metodene for innhenting av informasjon var forskjellig relevant litteratur og intervjuer med aktører som tar del i bygderock-sjangeren. I forhold til historisk påvirkning, har denne sjangeren blitt påvirket av den amerikanske rock’n’roll og den norske rocken som ble framført på norsk. Dette er en sjanger med musikk som med det musikalske er sterkt inspirert av rock og ulike former for folkemusikk, med stilistiske trekk som skiller de ulike musikalske aktørene fra hverandre. I forhold til det tekstlige, blir man introdusert for en form for forskjønnet bygdeliv, med et fokus på fest, alkohol, god stemning, sosialt samvær og private hendelser. De musikalske aktørene portretterer seg selv om enkle og joviale, hvor harry- og rølp-begrepet, både innenfor deres positive og negative betydninger, kan brukes både om musikken og selve aktørene. Anmelderrollen og selve praksisen de er en del av er utfordrende på flere plan, hvor selve mediet anmeldelsen blir gitt ut via, ordspråket og meningene som blir uttrykt er alle med på å påvirke en leser og enten skape enighet eller debatt vedrørende musikken. En anmelders kunnskap kan basere seg på ulike musikalske hendelser og årevis med lytting til forskjellige former for musikk, men allikevel er alle, inkludert anmeldere påvirket av sin personlige smak i forhold til hva man liker og ikke liker av musikk. På grunn av dette er det komplisert å forstå hvorfor denne gruppen av mennesker har en form for kulturell monopol som bestemmer hva som er bra og dårlig innenfor kultur-Norge. Basert på denne informasjonen er det klart at bygderock er en selvstendig sjanger med sine egne musikalske utrykk, med en bred fanskare på tvers av fylkes- og bygrenser. Samtidig er anmelderrollen komplisert, og på grunn av dette må noe skje i forhold til kvalifikasjonene som trengs for å være en musikkanmelder, eller så må det bli innrømmet at anmeldere ikke har en kulturell monopol i forhold til å bestemme hva som er bra og dårlig musikk.