Abstract
Tema/problemstilling: Hypertensive svangerskapskomplikasjoner rammer 7-10% av alle gravide i Norge. Dette gir økt risiko for komplikasjoner og senfølger under graviditeten og senere i livet. Norsk gynekologisk forening (NGF) foreslår kontroller i primærhelsetjenesten for å optimalisere kardiovaskulær risikoprofil og forebygge senere hjerte-/karsykdom hos kvinnen etter gjennomgått hypertensiv svangerskapskomplikasjon. Basert på NGF sine forslag ønsker vi å gjøre et kvalitetsforbedringsprosjekt hvor målet er bedre behandling og oppfølging av disse kvinnene.
Kunnskapsgrunnlag: Kunnskapsgrunnlaget ble innhentet gjennom samtale med en professor innen feltet og et søk i McMaster Plus via Helsebiblioteket. Oppgaven baserer seg hovedsakelig på kapittelet «Hypertensive svangerskapskomplikasjoner og eklampsi» fra NGFs «Veileder i fødselshjelp». NGF anbefaler informasjon om primærforebygging av hjerte- og karsykdom, og foreslår kontroller i primærhelsetjenesten for å forebygge modifiserbare risikofaktorer for senere hjerte-/kar-sykdom etter gjennomgått hypertensiv svangerskapskomplikasjon.
Tiltak og indikator: Vi ønsker å innføre oppfølgingen veilederen foreslår gjennom tiltak som internundervisning, informasjonsskriv til pasientene, flytskjema og en listeoversikt felles for legekontoret. Som mål for forbedring bruker vi en prosessindikator: antall kvinner med hypertensiv svangerskapskomplikasjon som får oppfølging i primærhelsetjenesten 6-12 uker postpartum.
Prosess, ledelse og organisering: Prosjektet gjennomføres ved et fastlegekontor hvor det skal opprettes en prosjektgruppe og Folkehelseinstituttets modell for kvalitetsforbedring skal brukes aktivt. Prosjektet vil i første omgang strekke seg over en seks måneders periode som avsluttes med en evaluering.
Konklusjon: Tidlig identifisering av modifiserbare risikofaktorer for kardiovaskulær sykdom vil potensielt føre til lavere kardiovaskulær morbiditet og mortalitet hos kvinner etter hypertensiv svangerskapskomplikasjon.