Originalversjon
Forvaltningen av dyrevelferd i Norge: Hvordan få lovverk til å virke?. 2022, 313-355, DOI: https://doi.org/10.23865/noasp.159.ch11
Sammendrag
Kapitlet viser at inspektørenes har varierende oppfatninger av egen funksjon, og også varierende oppfatning om årsakene til brudd på dyrevelferdsloven. Tilsynets formelle rammer muliggjør slik variasjon. Kapitlet bruker statistiske data til å studere inspektørenes oppfatninger av funksjonene politi, forvaltningsmyndighet, veileder og konsulent. Funksjonene er i noen grad overlappende, og inspektørene vekter forholdet mellom dem på ulike vis. Funnene kan tolkes som at inspektørenes oppfatning av egen funksjon i begrenset grad er normert i Mattilsynet. Én mulig forklaring kan være at inspektørene har en betydelig skjønnsfrihet, og at det er legitimt å ta situasjonsegne hensyn. Gitt ambisjonen om å utvikle en enhetlig og helhetlig praksis kan dette indikere at Mattilsynets evne eller kapasitet til å utvikle en samstemt kultur på dette området har hatt sine begrensninger.