Sammendrag
Design av brukergrensesnitt for nødradioapplikasjon basert på feltundersøkelser
Masteroppgave av Kai Erlend Aas
Sammendrag
Målet med denne oppgaven er å designe en prototyp for et brukergrensesnitt for en kontrollromsapplikasjon som skal styre radiokommunikasjon for nødetatene, og å kartlegge hvilken funksjonalitet som skal med i en slik applikasjon. Arbeidet leder frem til presentasjon av en konseptuel prototyp som viser hvordan et slikt grensesnitt kan designes.
I metode kapittelet gis en generell bakgrunn om begrepet metode og en beskrivelse av noen metoder for brukerundersøkelser av den typen som er gjennomført. Ulike former for prototyping og i hvilke sammenhenger de ulike prototypene kan brukes blir også drøftet.
Design av prototypen er basert på feltstudier i form av observasjoner av arbeidet i kontrollrom for henholdsvis brannvesenet, politiet og AMK. Studiene er utført på to ulike sentraler fra henholdsvis brann, helse og politi. Dette har gjort det mulig å sammenligne sentraler innen samme etat i tillegg til sammenligning på tvers av etatene.
Bakgrunnen for observasjonene er kravspesifikasjoner som er utarbeidet med hensyn på et nytt digitalt radionett for nødetatene. De viktigste funksjonene i TETRA er gitt en kort beskrivelse. TETRA er den mest aktuelle teknologien for et nytt digitalt nødradionett, og referanser til fremtidig teknologi i denne oppgaven er hentet fra TETRA spesifikasjonen.
Hver enkelt sentral beskrives med noen nøkkeldata slik som størrelse på dekningsområdet og antall innbyggere. Observasjonene er organisert og presentert i en tematisk oversikt. Elementer og detaljer som kan kaste lys over spørsmålet om de tre etatene er så like at de kan bruke et felles informasjonssystem, eller om de er for ulike til det blir presentert og drøftet. Det har blant annet vært observasjoner om bruk av tastatur, mus og pekeskjerm, vaner når det gjelder bruk av papir og blyant, bruk av tekstmeldinger og bruk av kart. Disse observasjonene har gått konkret på hvordan operatørene bruker og utnytter de applikasjonene de har tilgjengelig i dag.
Resultatene av observasjonene er drøftet mot relevant litteratur om emnene design, interaksjonsmetoder, brukskvalitet og ergonomi. Dette har ført frem til en konklusjon om hvilken interaksjonsmetode som egner seg til en slik applikasjon, og hvilke funksjoner det er behov for i denne.