Abstract
Denne oppgaven undersøker hvorvidt den romerske staten i perioden fra annekteringen av Egypt frem til midten av det andre århundre kan sies å ha hatt en policy ovenfor den østlige langdistansehandelen som gikk via Rødehavet, samt nøyaktig hva en slik eventuell policy gikk ut på. For å besvare denne problemstillingen tas det i bruk en tredelt analyse hvor policy innenfor tre kategorier av statlig virksomhet i forbindelse med handelen undersøkes. Disse kategoriene kalles for Tilrettelegging, Regulering, og Påvirkning. I oppgaven argumenteres det for at den romerske staten hadde en policy innenfor de to første av disse, men ikke innenfor den siste. Det blir konkludert at policy for tilrettelegging kan ses både gjennom konstruksjon av infrastruktur i tilknytning til handelsrutene i Egypt og gjennom beskyttelse av handelskaravanene i langs disse, og mulig også til havs. Policy for regulering konkluderes det at tydelig eksisterte gjennom skattlegging av handelen og potensielt også gjennom kontroll av bevegelsesfriheten i sammenheng med transporten av handelsvarene.